Den bratte veien mot pp8. Sammen er vi gull <3

Atter en mandag … Ukene flyger forbi i en hastighet ti ville hester bare kan drømme om. Dagene er som små lysglimt av stjerner som slukner på himmelen. Jeg kjenner at høsten forteller at den snart står for tur. Snur jeg meg rundt to ganger, er det blitt dagen før juleaften. Er jeg syndig nok å lukke øyene, enn bare for en liten stund, så har jeg fylt år, jobbet igjennom påskeferie vinterferie, og 17 mai var akkurat overstått. Endelig snart sommer igjen.

Sånn sett skal du være glad for at du allerede har født to velskapte barn.

Et lite klaps i ansiktet bringer meg tilbake til i dag, og lar filosoferingen være i dimensjonen bortenfor evigheten. Pappkruset med lunken kaffe nærmer seg bunnen, og da er en seier vunnet. Påfyllet er gratis, og varm kaffe er tross alt bedre enn kald.

Jeg og macbooken har funnet bordet innerst i kroken. Der får vi være alene. Ingen sniker på hva jeg skriver, mens jeg har utsikt over alle som kommer og går. Skal si vi mennesker er forskjellig. Jeg er glad for det, men det er utrolig hva man kan oppleve bare ved å myse rundt herfra.

I dag har jeg fri, mens min kjære sitter flittig på jobb. Jeg skal besøke henne om ikke så lenge. Vi begynte dagen med en tur til fastlegen hennes. Vi har ventet noen uker på time. Fellesferie, og ellers de vante køer av mennesker med behov for hjelp til bedre livskvalitet. Slik som helsevesenet virker i landet vårt, har vi mang en gode vi skal prise oss lykkelige for. Men om man går litt i detaljer, så er det helt klart og tydelig at vi kunne gjort det mye … mye bedre. Vi har økonomien, muligheten og vi har kvalifikasjonene. Alt ligger til rette for at vi EGENTLIG skal kunne ha det bedre.

Sånn sett skal du være glad for at du allerede har født to velskapte barn.

Et klaps på det andre kinnet, lar meg igjen gli ut av den filosoferende boblen, samtidig som et eldre par kommer inn på cafeen for å spise tidlig middag. Hånd i hånd, og med en tilhørighet man kan ta å føle på. Dagens er kjøttkaker med poteter og erter. Jeg vedder en tier på at valget faller på den.

Vi satt oss i stolene på legekontoret med godt mot. Vi hadde tro på at han ville lytte. Hun har tross alt hatt samme doktor siden hun var liten. Jeg har fått hilse på ham tidligere, og det var klart at denne mannen sto det respekt av. Han er en av dem som lytter, og som er villig til å finne ut av ting. Gjøre noe med det. Vi har vel alle møtt en som er motsatt.

• Smerter før og under menstruasjonen (noen få har smerter gjennom hele syklusen)
• Smerter ved eggløsning
• Smerter ved samleie
• Infertilitet
• Smerter ved avføring og/eller vannlating
• Forstoppelse og/eller diarè
• Tretthet, utmattelse, lavt energinivå
• Kvalme
• Kraftig og/eller uregelmessige blødninger
• Smerter i korsryggen
• Lav feber

Dette den korte versjonen, hvor kvalme er den eneste av symptomene som ikke passer inn. Vi plusset på endel andre ting, inkludert hva dere har lest i andre innlegg. Vi trakk bort noe, og justerte på litt. Det hele endte med at legen fant et sykehus uten FOR lang ventetid til en operasjon for å finne ut om dette kunne bli hennes diagnose. At hun endelig skulle få en knagg å henge ting på. Han sa selv, at han også trodde at det kunne være det. Legen forklarte litt før han sendte brevet avgårde, og at innkalling ville komme i posten.

Det viste seg å være en nettside som skulle hjelpe oss slik at vi kom så langt som vi gjorde i dag. Så takk til http://www.endometriose.no

Før vi dro på ferie i juni ordnet jeg med en ny rekvisisjon for å ta en spermprøve. Jeg har ikke gjort noe med det enda, for jeg tenkte det skulle få gå litt tid, slik at ting fikk en sjanse til å forandre seg ( kanskje ) til det bedre der nede. Jeg tenker at det ikke trenger å være så lenge til nå. Greit å vite hva man har å forholde seg til på begge sider. Fastlegen hennes kunne i dag fortelle at han ikke helt var med på disse spermtestene. Han mente det var langt fra virkeligheten hva disse cellene opplever i et glass etc. Videre fortalte han at mang en person med virkelige dårlige odds fikk konene sine gravide.

Først tenkte jeg litt sånn, jada prøv å trøst oss litt du, men så kommer jeg raskt på at det er ikke derfor han er der. Han er der for å si det slik han mener det er, og det er nettopp det han gjør. Samtidig kommer jeg på en artikkel jeg leste på nettet … hvor Ken Purvis legger ut om sædceller. Lurer på om ikke frøyaklinikken var med i samme artikkel? skal google den fram, og linke dere under her. Han sa også noe i samme baner som fastlegen hennes gjorde.

http://www.klikk.no/foreldre/gravid/article610884.ece

Mens vi nå venter på utredning for endometriose, og at jeg leverer ny test til labratoriet lurte vi på om vi skulle fortsette å prøve ut forskjellige metoder for å hjelpe oss på veien. Bidronning og den regla der. Hva har vi å tape? Ingenting tror jeg.

Men så kommer spørsmålene sigende på … De viktige spørsmålene …

Jeg kjenner vi trenger å prate om dem senere i dag når jobb og slikt er overstått. For tingene jeg lurer på nå, er viktige at vi begge tenker igjennom og blir enige.

1. Skal vi fortsette å prøve på å bli gravide nå? Grunnen til at jeg lurer på dette er jo at hvis det tar tre mnd til utredning og en evt operasjon, så kan man jo mot alle odds klare å bli gravid på den tiden. Da vil jo ikke hun få den operasjonen før hun har født, og det har gått en viss tid etter fødselen. Da er man jo PÅ EN MÅTE like langt. Hun må gå mye lenger uten å vite, og samtidig gå igjennom et svangerskap med uvisshet smerter og fortvilelse.

2. Har det noe å si? Grunnen til at jeg lurer på det er at det kan være det blir det samme når det kommer til det å være gravid med og uten diagnosen om man faktisk har endometriose? Og når en eventuell behandling finner sted, så vil frukbarheten synke ytterligere, fordi man tørker opp slimhinner i underlivet. Sånn sett skal du være glad for at du allerede har født to velskapte barn. Iallefall det fastlegen sa.

3. Bør vi egentlig håpe på at hun blir gravid før vi sitter i gang med alt dette? Bør vi sitte alle kluter til? Hva er fordeler og ulemper med å enten fortsette å prøve, og håpe på det beste, eller ligge hele greia på hylla, for å se hva vi kan få til senere, kanskje på nyåret?

Jeg kjenner at det ikke er noe hyggelig å dvele over dette, la det svive rundt i hjernebarken, men det er viktig å snakke ut om det, som det er viktig å snakke om alt annet. Sammen er vi sterke. Har du som leser noen synspunkter, så er du hjertelig velkommen til å dele dem 🙂

Jeg leser i media at Tjostolv Moland er død. At de fant ham død på cellen sin. Det første som slår meg uten å virkelig kjenne saken er at, JA den norske stat kunne gjort mer. Mye mer, om de bare hadde villet, om de bare hadde vært litt mer kompetent enn de faktisk er. Jeg vet det er to setninger med sterke meninger, uten en gang å virkelig kjenne saken. Jeg vet ikke en gang om de faktisk er skyldige. Men på bakgrunn av stadig bevis på udugelighet trekker jeg (for) raske konklusjoner. Jeg kan ikke hjelpe for det, jeg orker ikke en gang sitte meg ned å lese igjennom alle artiklene som hade gitt meg godt innblikk i saken. Jeg kjenner meg selv, jeg blir så engasjert, og så viser det til slutt at jeg hadde rett. Og da, blir jeg bare irritert frustrert og oppgitt. Til dere andre som ville sitte seg inn i saken, er det greit å se dokument2 sitt innslag om dette. Gratis å se den her:

http://sumo.tv2.no/programmer/fakta/dokument-2/dokument-2-doedsdoemt-og-forlatt-i-kongo-737484.html  og bloggen til familien finner du enkelt og greit her:

http://www.freefrenchandmoland.com

Dagen i dag er atter en mandag. Og meg bekjent er mandager ofte litt annerledes enn andre dager i uken. Både på jobb og privat. Men man gjør det beste ut av det. Jeg tror det andre der ute som kjenner seg igjen i det.

Kaffekoppen min fikk påfyll, og nå er den også tom. Jeg skal gi den litt påfyll, men så er det slutt for denne gang. På tide å pakke sammen. Jeg tenker jeg skal finne tid til å ta med meg min kjære ut på middag snart. Så kan vi kose oss masse med god mat og et glass vin. Vi har da et bryllup å planlegge 🙂 Dere husker, jeg fikk et ❤ JA i Praha ❤

Bonusbarna har reist til sin far, det er ikke mange timer siden dem dro, men jeg savner dem litt allerede. Det er så godt å tenke på at jeg får ta del i livene deres. Jeg er så innmari glad for at de fant plass i hjertene sine til meg. Jeg elsker familien min ❤ Aldri har jeg følt meg mer hel.

JEG ELSKER FAMILIEN MIN ❤

Ny sang til dere som har spotify: Åge Aleksandersen – Akkurat No