Nytt møte på klinikken – Vinn eller forsvinn …

Da vi fikk beskjeden i går om at det kun var to egg som overlevde ble jeg sjokkert. Selv med bena på jorden kunne jeg ikke drømme om at vi skulle falle fra 15 egg til 2 på et døgn. Det første som slo meg var å fordømme disse spermiene mine. Vi brukte ICSI i dette forsøket nettopp på grunn av dem. I går formiddag falt altså sjansene våre fra 15 til to, så det å vente et døgn til i dag virket enda som en evighet. Vi hadde noen gode samtaler på kammerset, slik at vi kunne forberede oss så godt som mulig på at vi kom til å trenge flere forsøk før vi i det hele tatt ville få sjansen til å se et befruktet og klargjort egg for innsetting.  i dag skulle vi møte på klinikken klokken 11 uten å få vite noe mer på forhånd.

Livet titter endelig frem bakom gardinen …

Morgenen var bedre enn den har vært på lenge. Jeg våknet tidlig, noe jeg ikke liker å gjøre, men i dag var det helt ok. Bonusbarna er hjemme, og sto opp for å gjøre seg klar til skolen. Min kjære våkner forsiktig inntil meg, og jeg har fri fra jobb etter en lang periode med vakter. Sola skinner ikke, noe den har gjort hele uka, men det gjør ingenting. Jeg har fri, og kan endelig puste ut og hilse litt på livet.