Da vi bikket 2016 fikk jeg en følelse av at starten på en ny æra var i umiddelbar nærhet. Det var mange grunner til det, og en av dem var følelsen av å bare vente. Vente på en bedre tid som ingen visste når ville komme. Så plutselig, ser man at det man har jobbet så hardt for, tar form. Høsten og vinteren i fjor var en hektisk, men stillestående tid. En følelse av å svømme uten å vite når en skulle treffe land. Jeg regner med det er mange som til tider opplever det slik. Les videre
Jeg havnet endelig på en fridag, og slapper av hjemme med min kjære. Vi har akkurat kost oss med en god frokost og tilhørende rykende fersk kaffe. Hun sitter å øver på en nydelig sang på pianoet, og jeg har satt meg tilrette i sofaen med starten på et nytt innlegg i fanget. Plutselig flyter tankene avgårde og jeg blir sittende i min egen verden. I dag skal vi besøke min kjære mor. Det er en stund siden nå, for jeg har jobbet så mye. Som jeg har skrevet om tidligere har hun vært igjennom en kreftoperasjon, og er nå godt i gang med en lang cellegiftkur. Alt dette kom samtidig med andre utfordringer som har lagt på hennes skuldre et helt liv. Vi har ikke bare hatt fryd og gammen i min oppvekst, men vi har gjort så godt vi kan. Les videre
året er blitt 2014 og tiden flyr som den sterkeste nordavind. Kalenderen viser et stort kryss over januar og våren vil snart bringe sommeren et skritt nærmere. Det er noe jeg ser frem til. Det er gått to hele måneder siden jeg skrev sist, og mye har skjedd mens andre ting har blitt ufrivillig satt på vent. Les videre
Det lir mot kveld og det er allerede blitt mørkt ute. Klokken er ikke mer enn at barnetv akkurat er ferdig. I dag er det stille i huset da barna er hos sin far. Vi sitter begge to ved spisebordet med hver sin pc. Hun jobber hva hun kan hjemmefra siden hun er sykemeldt. Jeg surfer på alt jeg kan av interesser, og mailer litt rundt angående hjelp til bryllupet vi planlegger i Praha. Noen som har en god ide? Les videre
Dagen er endelig kommet og jeg sitter med en form for skrekkblandet fryd. Et lite venterom med stoler, en vask, og god morgen Norge på tv. Min kjære kommende kone ligger i sykesengen nå. Klargjort for operasjon. Jeg er innmari glad for at hun endelig får operasjonen, men jeg er livredd for hva de kan finne. Symptomene har vært, og er mange, og jeg liker ikke tanken på det. Min kjære mor fikk akkurat konstatert tarmkreft, og tingene ligner alt for mye på hverandre … Les videre
JEG - EN BONUSFAR 