Nå har jeg blogget noen måneder, og begynner så smått å finne meg selv i denne bloggverden. Samtidig som man skaper en verden som er sin, besøker man andre som holder på med det samme. En av dem som jeg har hatt gleden av å bli bedre kjent med via blogging er pappalykke. Plutselig her en dag leste jeg at han hadde fått en en ide. Gå for likes. Jeg fulgte med på utviklingen, og jammen meg tok det ikke av. Fra tanken om å gå for likes, til at familien blir med på det, til media som hiver seg over det, til sponsorer. Og sist men ikke minst … likes 🙂
Beklager rotete innlegg. wordpress er ikke venner i dag, og jeg får ikke lagt til verken mellomrom eller avsnitt. Teksten vil bli redigert når wp er friskemeldt og jeg får sjanse til å gjøre det om.
Det første som slo meg var at han var lei av å vente på likes på facebooksiden til bloggen, og at han skulle gjøre en stunt som ga ham hva han ventet på. Det er mange som gjør det. Men de fleste nøyer seg med å kommentere andre blogger, lage konkurranser eller andre små ting som vekker oppmerksomhet.
Etter å ha fulgt med en stund viste deg seg raskt at det lå kraftige uegoistiske grunner bak det hele, at dette er en hjertesak for både ham og familien. Det dukket opp artikler i media, og flere sider på nettet delte saken hans. Jeg tenkte å gjøre det samme, før det slo meg at jeg kanskje heller kunne ta å intervjue denne pappabloggeren. Jeg er litt nysgjerrig på både han som blogger, og den nye hjertesaken hans. Jeg spurte ham om jeg ikke kunne få lov til det, og dagen etterpå var tekst med spørsmål og meninger på vei til ham via cyberspace.
Bak bloggen http://www.pappalykke.com finner vi en ung herremann på 30 år. han heter Rune Bjugan. Han er forlovet med Ruby, og sammen har de døtrene Stella (5 år) og Thyra (21 mnd) Stella er hans bonusbarn, og Thyra har de felles.
For å begynne på begynnelsen startet jeg med å spørre ham om:
Hva fikk deg til å starte en blogg, og hva er ditt mål med den?
Jeg begynte å blogge for fem år siden ca. Da var det ingen spesiell grunn, ville vel bare teste det ut tenker jeg.
Det kunne gå både uker og måneder mellom hvert innlegg, og jeg var ikke spesielt dedikert.
Men da jeg visste jeg skulle bli pappa, bestemte jeg meg for å binde meg til pappabloggingen, i hovedsak for å ha en slags dagbok for meg selv, som jeg kunne se tilbake på i fremtiden.
Nå er det en kombinasjon av dèt, og det å dele mine erfaringer med andre foreldre.
Det kunne gå både uker og måneder mellom hvert innlegg, og jeg var ikke spesielt dedikert.
Men da jeg visste jeg skulle bli pappa, bestemte jeg meg for å binde meg til pappabloggingen, i hovedsak for å ha en slags dagbok for meg selv, som jeg kunne se tilbake på i fremtiden.
Nå er det en kombinasjon av dèt, og det å dele mine erfaringer med andre foreldre.
Hva synes din kjære om at du blogger?
Har vel ikke fått allverdens tilbakemeldinger på hva hun syns om det, men hun leser ihvertfall 🙂
Har dere noen gang satt spørsmålstegn til at bloggen er personlig skrevet inkl bilder og tekst?
Nei, egentlig ikke. Bildepublisering er alltid nøye gjennomtenkt, og så lenge de er dèt, har jeg ingen problemer med å legge ut bilder av barna på bloggen, Facebook, Twitter eller Instagram.
Er det lett å finne tid til å holde bloggen gående? Du virker som en travel mann.
Det er veldig opp og ned. Avhenger mye av hvor mye vi finner på, og hvor sliten man er når kvelden kommer!
Men har app, så det gjør det enklere å publisere korte innlegg på farten.
Men har app, så det gjør det enklere å publisere korte innlegg på farten.
Du har også andre prosjekt på gang, har du lyst å fortelle litt om det?
Det kan jeg gjøre. I hovedsak er min lille baby «Du&Barna». Jeg jobber med dette sammen med min partner Arnfinn Ingebrigtsen.
Dette startet som en aktivitets-portal, men er nå inne i en stor omgjøring. Dette vil bli et annerledes sosialt medium for foreldre i Norge. Vi skal skille oss ut fra Foreldreportalen og liknende sider, ved å være mye mer interaktivt.
Kan ikke si så mye mer om akkurat dette helt enda, får vente i spenning på lansering! Vil selvfølgelig bli annonsert på bloggen, og i sosiale medier.
Dette startet som en aktivitets-portal, men er nå inne i en stor omgjøring. Dette vil bli et annerledes sosialt medium for foreldre i Norge. Vi skal skille oss ut fra Foreldreportalen og liknende sider, ved å være mye mer interaktivt.
Kan ikke si så mye mer om akkurat dette helt enda, får vente i spenning på lansering! Vil selvfølgelig bli annonsert på bloggen, og i sosiale medier.
Mange snakker om tidsklemma. Kjenner dere til den?
Tidsklemma har jeg aldri latt få tak i meg. Alt handler om planlegging. Hvem leverer og hvem henter barna i barnehagen til hvilken dag. Trene gjør vi på skift, etter at barna har lagt seg for kvelden. Matpakker lages om kvelden, og middag planlegges godt.
Jeg mener at god planlegging kan kvele tidsklemma til døde, nesten uansett hva man jobber med og driver med.
Jeg mener at god planlegging kan kvele tidsklemma til døde, nesten uansett hva man jobber med og driver med.
Hva er dine tanker rundt fedrekvota, tidligere kalt pappaperm?
Jeg syns vi fedre har det veldig bra i Norge jeg. Jeg fikk 17 uker hjemme med min datter (12 uker permisjon + 5 uker ferie), og det er virkelig den beste tiden i mitt liv.
Har ikke så mange tanker om fedrekvota enn det, men hadde pappa fått enda flere uker – hadde jeg ikke klaget. Det kan jo hende at man får et barn til i fremtiden 😉
Har ikke så mange tanker om fedrekvota enn det, men hadde pappa fått enda flere uker – hadde jeg ikke klaget. Det kan jo hende at man får et barn til i fremtiden 😉
Videre lurte jeg på hvordan han fikk ideen om blåkors og likes, og da leste jeg litt på nettet. Dere kan godt følge linkene mine her og lese de fine artiklene om akkurat det.
Jeg ser du allerede har fått en sponsor til å støtte hjertesaken din?
Jeg henvendte meg til Ludo Store, og fikk svar fra Idar Vollvik personlig. Han syntes dette var en flott sak, og ville gjerne bidra med fullt regnsett til begge jentene. Tre dager etter lå det hentemelding i postkassa!
Du har jo et bonusbarn?
Stella er min bonusdatter. Hun er fem år.
Jeg har kjent henne siden hun var 1 1/2, og anser henne som min egen datter – selv om vi er veldig klare på at pappa er pappa, og Rune er Rune. Men tror vi må komme opp med noe Stella kan kalle meg, annet enn «Rune», fordi nå begynner mitt eget kjøtt og blod å kalle meg «Rune» også! 😀
Jeg har kjent henne siden hun var 1 1/2, og anser henne som min egen datter – selv om vi er veldig klare på at pappa er pappa, og Rune er Rune. Men tror vi må komme opp med noe Stella kan kalle meg, annet enn «Rune», fordi nå begynner mitt eget kjøtt og blod å kalle meg «Rune» også! 😀
Var dette noe du måtte tenke på? vurdere? utfordringer?
Jeg har aldri brukt det faktum at Ruby hadde barn fra tidligere, til å veie noen ting opp mot hverandre. Jeg falt for henne, og da tar man hele pakka! Jeg kjente også allerede Stella fra før, så jeg trengte ikke «jobbe meg innpå» henne på samme måte som andre bonuspappaer kanskje må.
Utfordringer? Neh. Det var jo en ny situasjon å ha et barn i huset, når vi flyttet sammen. Men man venner seg fort til det, og innser at sånn er livet nå!
At man må forholde seg til sin kjærestes eks, er vel kanskje der de største kamelene må svelges. Men det må man bare jobbe med for seg selv, her også må man faktisk bare innse at ting er som de er. Det er barn inne i bildet, og det er faktisk de som er viktigst – ikke hva man selv tenker og føler om ekskjæresten 🙂
Utfordringer? Neh. Det var jo en ny situasjon å ha et barn i huset, når vi flyttet sammen. Men man venner seg fort til det, og innser at sånn er livet nå!
At man må forholde seg til sin kjærestes eks, er vel kanskje der de største kamelene må svelges. Men det må man bare jobbe med for seg selv, her også må man faktisk bare innse at ting er som de er. Det er barn inne i bildet, og det er faktisk de som er viktigst – ikke hva man selv tenker og føler om ekskjæresten 🙂
Føler du det er noe annerledes nå som dere har et barn i lag?
Tja. Når Stella fikk en lillesøster, fikk man kanskje en mer tydelig følelse av familiebånd med bonusbarnet.
Fortsatt med tanke på bonusbarn, er det noe regler eller annet i oppdragelse du føler du må eller bør gjøre forskjell på mellom barna? Du vet, mange er opptatt av at det ikke skal være noe forskjell. Selv ser jeg det kan bli noen utfordringer fordi det finnes en barnefar i bildet, slik som det også gjør hos deg.
I forhold til aldersforskjellen, behandler jeg alltid begge to like fair. Det man selvfølgelig må forholde seg til, er jo hennes fars måte å gjøre ting på – som ofte kan være ganske forskjellig fra hvordan vi gjør ting.
J
eg takker for intervjuet, og ønsker ham lykke til med bloggen, blåkors, og Du&Barna. Husk å gi ham og familien noen ekstra meter til turen ved å like bloggen hans på :
JEG - EN BONUSFAR 