Kjære mor …

Jeg havnet endelig på en fridag, og slapper av hjemme med min kjære. Vi har akkurat kost oss med en god frokost og tilhørende rykende fersk kaffe. Hun sitter å øver på en nydelig sang på pianoet, og jeg har satt meg tilrette i sofaen med starten på et nytt innlegg i fanget. Plutselig flyter tankene avgårde og jeg blir sittende i min egen verden. I dag skal vi besøke min kjære mor. Det er en stund siden nå, for jeg har jobbet så mye. Som jeg har skrevet om tidligere har hun vært igjennom en kreftoperasjon, og er nå godt i gang med en lang cellegiftkur. Alt dette kom samtidig med andre utfordringer som har lagt på hennes skuldre et helt liv. Vi har ikke bare hatt fryd og gammen i min oppvekst, men vi har gjort så godt vi kan. 

Jeg lot begynnelsen på det nye innlegget hvile, mens jeg heller brukte tiden til å skrive noen ord til min mor.

Kjære mamma

Jeg er glad i deg. Jeg er det. Jeg satt å jobbet med noe på dataen min da jeg plutselig fikk en trang til å fortelle deg det. Jeg er glad i deg mamma. Vel, du vet jeg er det, og jeg vet du er glad i meg også, men det er ikke noe vi sier for ofte. Nå har du akkurat hatt bursdag, som du feiret i varmere strøk. I ditt andre hjem. Du har ikke fått gaven fra oss enda, men vi har ikke glemt det. Du får den samtidig som brevet fra meg.

.

Bursdag … feire bursdag midt oppe i alt dette du nå har rundt deg … Jeg kan ikke annet enn å se at det må ha vært en bittersøt dag for deg. Først hadde jeg tenkt å skrive at det er fordi du har hatt så mange utfordringer den siste tiden, men det stemmer vel ikke? Du har hatt så alt for mange utfordringer hele livet du. Du har fått mer å bære enn tyve par skuldre skulle klart, men allikevel mor, så har du reist deg opp hver eneste dag du. Og da har jeg ikke en gang tatt med alt som jeg ikke vet. Og kjenner jeg deg rett, så er det mye mer enn det lille jeg faktisk vet.

.

.

Jeg skulle så gjerne gitt en bursdagsfeiring deg verdig. Som lot deg glemme tid å sted, om bare for en dag. Jeg skulle ønske … jeg kunne se deg smile fra øre til øre, og høre deg le hemningsløst uten de helt store bekymringer. Slik jeg husker fra før. Det fortjener du. Jeg håper … at tiden din sammen med psykologen hjelper deg å sortere, plassere, og at du finner deg selv igjen.

.

Jeg har stor respekt for den mannen … psykologen din. Jeg kjenner en takknemlighet igjennom hele meg hver gang jeg tenker på det. At han har tatt deg under vingene, at han helt ekte, helt uegoistisk, og helt ærlig bryr seg om deg… Du fortjener det. Du fortjener så mye mye mer. Og jeg håper det gir deg alt hva du trenger. Det er tøffe tak, det har jeg skjønt. Tøffe tak som bare FAEN !!! men det er du også mamsn,        TØFF SOM FAEN – STERK SOM EN OKSE – OG MER VERDIFULL ENN GULL

Er det noen som kommer igjennom dette, helskinnet med nytt mot, nye krefter, og en roligere sjel, så er det nettopp deg mamma. Det vet jeg, og det har du lært meg.

.

Du har lært meg å stå på når stormene kommer, og ikke gi meg før vinden atter løyer. Du har lært meg å stå stand i motgang, og la staheten holde meg oppe. Du har lært meg å finne løsninger, og ikke dunke hodet mot veggen på stedet hvil. Du har vist meg likeverd, omtanke, og kjærlighet. Men også ansvar, plikter, og konsekvenser.

.

.

Du formet meg, gjorde meg så klar som du kunne for å møte verden, slik den egentlig er.  Resten var opp til meg, og alt hva du da kunne, var å være der for meg på godt og vondt. Det har du alltid vært. Alltid har jeg kunnet stole på deg. Alltid har du villet det beste for meg. Alltid har du vært der for meg.

.

For meg har du vært det viktigste mennesket i mitt liv. For meg har du vært en fantastisk mor og far. For meg har du vært et forbilde og en trygg havn.  Jeg er takknemlig for at du gav liv til meg, og jeg er evig takknemlig for at det var akkurat du som gjorde det.

.

Jeg er glad i deg mamma. Det har jeg alltid vært, og det kommer jeg alltid til å være. Jeg har en ubetinget, grenseløs og evigvarende kjærlighet til deg.

.

Stor klem fra din meget så stolte sønn !!!

.

Stå på mor, igjennom stormene. La staheten, kampånden, og håpet ditt støtte deg igjennom dette til vinden atter løyer … Du klarer det.  Klem…

.