Atter en gang sitter jeg ved kjøkkenvinduet og stirrer utover havet. Kaffen er enda varm, men jeg glemmer å drikke før den blir kald. Jeg fyller koppen for nytt forsøk. Den blir også kald. En båt seiler forbi. Jeg har sett den mange ganger før. Den skjærer såvidt igjennom overflaten, og etterlater seg små taktfaste dønninger som omsider når land. I dypet av drømmer og håp befinner jeg meg også på land.
Det lir mot kveld og det er allerede blitt mørkt ute. Klokken er ikke mer enn at barnetv akkurat er ferdig. I dag er det stille i huset da barna er hos sin far. Vi sitter begge to ved spisebordet med hver sin pc. Hun jobber hva hun kan hjemmefra siden hun er sykemeldt. Jeg surfer på alt jeg kan av interesser, og mailer litt rundt angående hjelp til bryllupet vi planlegger i Praha. Noen som har en god ide? Les videre
JEG - EN BONUSFAR 