Kjære mor …

Jeg havnet endelig på en fridag, og slapper av hjemme med min kjære. Vi har akkurat kost oss med en god frokost og tilhørende rykende fersk kaffe. Hun sitter å øver på en nydelig sang på pianoet, og jeg har satt meg tilrette i sofaen med starten på et nytt innlegg i fanget. Plutselig flyter tankene avgårde og jeg blir sittende i min egen verden. I dag skal vi besøke min kjære mor. Det er en stund siden nå, for jeg har jobbet så mye. Som jeg har skrevet om tidligere har hun vært igjennom en kreftoperasjon, og er nå godt i gang med en lang cellegiftkur. Alt dette kom samtidig med andre utfordringer som har lagt på hennes skuldre et helt liv. Vi har ikke bare hatt fryd og gammen i min oppvekst, men vi har gjort så godt vi kan. 

Jeg trenger bare å sortere litt …

året er blitt 2014 og tiden flyr som den sterkeste nordavind. Kalenderen viser et stort kryss over januar og våren vil snart bringe sommeren et skritt nærmere. Det er noe jeg ser frem til.  Det er gått to hele måneder siden jeg skrev sist, og mye har skjedd mens andre ting har blitt ufrivillig satt på vent.

Så var vi her – På sykehuset …

Dagen er endelig kommet og jeg sitter med en form for skrekkblandet fryd. Et lite venterom med stoler, en vask, og god morgen Norge på tv. Min kjære kommende kone ligger i sykesengen nå. Klargjort for operasjon. Jeg er innmari glad for at hun endelig får operasjonen, men jeg er livredd for hva de kan finne. Symptomene har vært, og er mange, og jeg liker ikke tanken på det. Min kjære mor fikk akkurat konstatert tarmkreft, og tingene ligner alt for mye på hverandre …