Det er lørdags formiddag, og jeg ligger på sofaen og slapper av. Madammen snakker om at lille Pelle burde få seg et lite hus utenfor. For tiden bor han inne, og det er ikke så bra på sikt. Hun viser meg litt bilder av forskjellige typer kaninbur som er for salg. Plutselig slår deg meg at vi kan spare mye penger på å gjøre dette selv. Samtidig får vi oss et prosjekt vi kan gjøre sammen.

Hva er vel mer macho enn å sparke på seg arbeidsklærne for å bygge kaninbur? 

dogart

Jeg la frem forslaget mitt, og såg et lite glimt i øyekroken til min kjære. Vi var med ett klar for en utfordring. Vi spiste litt lunsj, og sto klar til akt. Vi fant planker, bord og verktøy. Entusiasmen løftet selvtilliten til maks, og vi laget mål for stue, kjøkken og toalett. Hvorfor skal ikke en kanin også ha litt plass å boltre seg på?

Vi målte opp, sagde og skrudde sammen en ramme. Herfra ble det en smule plankekjøring før gulvet var klart. Nå er det ikke slik at vi løper til byggmakker, men tenker gjenbruk av hva man skulle finne. Litt maling til slutt gjør susen.

IMG_3664

Videre tenkte vi at selve doen skulle bestå av en plastkasse man kan skimte på bildet. Hva er vel enklere rengjøring enn å bare ta den ut å spyle? Vi måtte ta noen runder rundt på eiendommen for å finne mer plank. Neste ramme sto for tur. Det endte opp med at vi såg oss over nakken noen ganger før det forsvant litt material fra naboen. Jeg lurte meg selv med å tenke at han sikkert ble gald for å bli kvitt litt skrot som lå å slang utenfor huset.

IMG_3663

Etter noen gode timer med arbeid var rammen ferdig. Gulvet var lagt, og ny ramme opp mot taket var skrudd i alle vinkler og flater. Videre tegnet vi opp dører, mål for netting, og laget liste over hva vi måtte kjøpe av hengsler etc. Målet var satt, kaninburet skulle være ferdig innen dagen der på, for da skulle Pelle flytte. Godt fornøyd med arbeid og innsats så langt, gikk vi inn for å slukke tørsten med et deilig glass kald cola zero …

CokeZero_Final_D1

Og nei… jeg får ikke betalt av coca cola company for bildet. Men tilbake til prosjektet, for det gikk bare nedover herfra. Fem minutter pause i sofaen ble til timer, og timer til dager. Pelle ble nektet å flytte, fordi han ikke hadde noe sted å flytte til, og samvittigheten vår vokste i takt med klokken. Noe måtte gjøres, og vi begge visste hva uten å si noe høyt.  Ut på kvelden, etter en lang kjøretur og en del kroner fattigere var huset til Pelle ferdig, og han kunne endelig forlate redet. Vi jublet over å være i mål med prosjektet vårt, Vi var fornøyd nå, alt og alle bortsett fra manndommen og stoltheten min … Det fordi kaninburet ble seende slik ut: 50015

 

Det kostet kr 600 solgt brukt… Like bortenfor buret sto det fine gulvet … rammen … og alt verktøyet jeg måtte rydde på plass. Jeg såg bort på det nye buret, snudde meg og såg bort på rotet vårt, og i det jeg kjente meg så lite macho og mandig som overhodet mulig, hørte jeg en velkjent lyd … Og siden jeg ikke hadde noe mer å tape, at jeg ikke kunne synke noe lenger ned, lot jeg meg føre av instinktet mitt. Jeg jogget avgårde med ørene på stilk og lommeboken i hånden. Til høyre … beint fram … til venstre … beint fram … OG DER 🙂

2964_isbil_den-norske-isbilen

Der sto isbilen og bare ventet på meg…

Plutselig satt jeg på terrassen  … dinglende med bena og såg på kaninburet og spiste is … Følte at det ordnet seg fint, tross alt.

Manndom og stolthet … kontra kjølen full av is … Jeg kan være mann en annen gang jeg … Bare ikke akkurat i dag.

Me-gusta-ice-cream_o_120111