Som Bonusfar og Prøvepappa drømmer jeg meg ofte bort til den gang vårt lille barn ligger mellom meg og min kone. Jeg tenker på alt fra kosestunder til harde tider. Fra oppdragelse til barne-tv. Det er sistnevnte jeg tenker på i dag. Hva var egentlig meningen med barne-tv, og hva er det i dag?
1960-årene ble en spennende tid for barn og barne-tv. Ifølge programmet Norgesglasset på NRK åpnet fjernsynet offisielt den 20 august 1960. Da var det onkel Lauritz og tante Ragne som underholdt barna med fredagsprogrammet «I kosekroken» Det var Jon Skolmen som innførte navnet barne-tv
Grunnen til at barne-tv fikk sendetid, var at barna skulle få lære noe nytt. Det gikk ikke timer opp og timer ned med alt fra tegnefilmer til naturprogrammer. Tv tiden for de små var satt til 20 minutter. Det var forsket på at barn ikke trengte mer tid foran tvskjermen, fordi dem mente barna ikke ville klare å sitte stille lengre.
Pernille og Mr Nelson – Bamse – Lassie – Vi på Saltkråkan
1970-årene kom, og barne-tv fikk sitt virkelige gjennombrudd. Det ble nå lagt vekt på det å beskytte, leke og å være kreativ. Den største forskjellen på 60 og 70 tallet, var at programmene ble mer elegant laget. Programmene ble samtidig mer uttalt pedagogiske. Barne-tv skulle kompensere for manglende barnehagetilbud og åndsfattig hjemmemiljø. Også det å gi et underprivilegert barn litt sårt tiltrengt stimulans. Litt politikk fikk også plass i slutten av 70-årene, sammen med naturvern og kultur.
«Jeg vil heller at barna mine skal identifisere seg med Tjorven på Saltkråkan enn med Hopsi Deisi fra Drømmehagen»
Bjørnen Teodor ( min favoritt ) – Jul i Skomakergata ( enda en favoritt ) – To gode naboer
1980-årene ble en revolusjon for foreldrene som hadde små barn. Økende velstand og teknologiske fremskritt gjorde klesskapene, lekehyllene og stellebordene fulle av nye produkter. Ut gikk tøybleier og klumpete T-bleier. Inn kom hudkremer og gourmetmiddager på glass. Slik ble ting enklere og mindre tidkrevende.
Aldri noen gang hadde barna sett mer på tv. Barnetimer på radio ble byttet ut med Labbetuss, Portveien 2 og Flode. For de eldre barna var det Halvsju og Midt i smørøyet som regjerte på tv. I bladform var det Topp og Starlet. Barne-tv var nå både morsomt, spennende og en virkelig sunn underholdning. Dette var som et kinderegg. Ikke bare koste barna seg, de hadde også noe å se frem til. På toppen av det hele så lærte de noe. moral, ansvar og bevissthet. Gjorde ikke du?
Bertha ( enda en favoritt ) – Tøydukke Anna – Gullars ( toppen ) – Redda Joppe – Fraglene
1990-årene lot ikke vente på seg, Også her dukket det opp mange nye serier for barn og unge. Selv om innhold og budskap varierte mye, fant man ofte en rød tråd i mange av de forskjellige programmene. Dette var det siste ti-året for «ordentlig» barne-tv. Det er nok ikke uten grunn at mange mennesker savner barne-tv slik det en gang var, og ikke synes noe om slik det er i dag. Noe forandret seg.
På Facebook finnes det en gruppe med flere tusen medlemmer. Innholdet i denne gruppen handler om den populære serien Flukten fra dyreskogen. Enda mer populær var Sesam Stasjon. Etter å ha lest forskjellige undersøkelser viser det seg at nettopp sistnevnte barne-tv er den serien som flest husker fra 90-tallet. Selv var dette en av få serier jeg ikke likte.
At 90-årene ble et vendepunkt for barne-tv er sikkert. Som et vagt eksempel kan jeg nevne at Huset med det rare i ble gitt ut i 1992. Når vi så kom til 1997 var krisen et faktum. Da kom Teletubbiene. Herfra gikk det strake veien nedover, bortsett fra et og annet program som ga håp for de små igjen.
«Jeg vil heller at mitt barn skal lære rampestrekene til Pippi og samholdet av mormor og de 8 ungene, istedenfor de syke lydene av Teletubbiene»
At vi fra 1960- til 2000-tallet også kan finne dårlig barne-tv er sikkert, men vi hadde da mest av alt det andre. I dag er det motsatt. Skikkelig barne-tv er noe som er unntaket som bekrefter regelen, og ikke motsatt. Klart jeg har lagt merke til programmer som Ugler i mosen og Midt i planeten. Disse to seriene er lærerike, og handler om alt mellom himmel og jord.
En ting er sikkert. Når den lille prinsen eller prinsessen min ligger i magen til min kjære, ja da skal jeg samle hva jeg kan av skikkelig barne-tv. Jeg har tro på at det vil være en berikelse for barnet. Det på en helt annen måte enn det vi kaller barne-tv i dag. Jeg skal selvfølgelig ikke nekte noen å se på dagens programmer, men jo mer av det gamle, jo bedre blir det.
«Jeg kommer til å innføre en ny obligatorisk kosestund kl 1800, med godt gammeldags barne-tv» BASTA!
JEG - EN BONUSFAR 