Det er blitt fredag formiddag, og roen har enda ikke glippet til fordel for godt gammeldags *måpakkeførvidrarpåferiestress* – og det er deilig. Min kone jobber noen timer hjemmefra, mens jeg slenger på sofaen ved akvariet med macen på fanget. Vi har i de siste ukene laget nye planer for framtiden, slik at vi raskere kan nå våre mål. Vi har også kommet lengre i utredningen til min kjære. Nå skal det bli godt å komme seg bort litt, for å slappe av. Om så bare for en liten uke.
Siden mitt siste innlegg i påsken, har det skjedd mye. Min kone har endelig fått utredning via sykehuset, og vi har planer om nytt hus. Dette samlet høres ikke mye ut, men gir oss en rekke utfordringer på sikt som trenger planlegging. Vi er to utålmodige sjeler, så vi liker at ting kommer i gang, og blir gjort.
Dere som har fulgt meg lenge, vet at min kjære plutselig fikk problemer med helsen for et par år siden, hvorpå 100 legebesøk og tester ikke fant ut noe som helst. Det siste halve året har vi ventet på plass for utredning av ME. Det har vært en lang og tung ventetid, da smerter og energi har gitt utfordringer dag som natt uten pause. Videre har hun måttet jobbe fulltid for at økonomien skulle strekke til. Heldigvis har hun fått skikkelig tilrettelegging som en midlertidig løsning. Etter flere dager via et program på sykehuset fikk hun diagnosen Fibromyalgi. ( trykk på linken for mer info ) Dette var noe å tygge på. Hvordan skal man reagere på dette? En ting er vel at man endelig har en diagnose å forholde seg til, men en annen ting er at det kan være en diagnose for livet, uten bot og bedring for livskvaliteten. Nytt møte med fastlege og slikt, men først ferie.
Når vi begynte å planlegge nytt hus skjedde det forandringer i husstanden til svigermor. De fikk plutselig en ledig leilighet i overetasjen, og lurte på om ikke vi ville leie den for en aldri så liten obligatorisk sum. Jeg husker jeg kjente panikken og angsten bre seg over meg som et teppe av tykk røyk. Selvfølgelig bare til vi har solgt, og fått lagt opp enda litt mer penger til egenkapital. uansett, vi har takket ja, og må lage en fungerende plan for det neste året … men først ferie.
Ønsker alle der ute i det langstrakte land en RIKTIG FIN 17 MAI FEIRING med kaker, flagg og ballonger.
JEG - EN BONUSFAR 
Hei!
Jeg har jo noen års erfaring med ME og vil bare kommentere litt på det med livskvalitet/trivsel og sykdom.
Hvordan en håndterer det henger etter min erfaring mye sammen med hvor hardt rammet en er. Dersom sykdommen tar mye plass, så kan det bli vanskelig å sjonglere med andre hensyn og gjøremål. Mye av kjernen i et godt liv er å akseptere ting som de er (blitt), og ta de hensynene som er nødvendige, men ikke overdrive heller. Hva som er overdrivelser og ikke, er en prosess å finne ut av.
Ønsker dere en skikkelig god tur til Kreta! Håper den gir overskudd og nytt pågangsmot!
Tusen takk for gode ord på veien. Trodde jeg hadde svart deg på denne, men lost in transaction eller noe 🙂