Rapport fra fronten: Intet nytt å melde …

Bilde

Dagene løper avgårde mot vinterdvale og julestrid. Tante Rød kommer og går som hun selv bestemmer, og vi, vi har ingenting vi skulle ha sagt om den saken. Det er tydeligvis ikke opp til oss. Men heldigvis så reiser hun hjem igjen i morgen. Jeg har vært stille, men det er ikke mye som har skjedd. Etter ti prøveperioder er faren for å gjenta seg selv til det kjedsommelige ganske så stor.

Dagen i dag, en onsdag medio oktober har jeg fri. Jeg er på jobb sammen med min kjære kommende kone. Jeg lader opp mot full helgejobb, noe jeg aldri er klar for. Vi skal heldigvis ta en del av den sammen. Vi er ofte med hverandre når vi har fri. Slik får vi iallefall slippe å savne hverandre til det uendelige.

Den 12 september skrev jeg siste innlegg, og det er faktisk over en måned siden. Det er lenge det. Jeg tror ikke jeg har latt det gå så lang tid noen gang. Men selv om prøveperioder og alt som hører med står stille, har vi andre ting som opptar tiden. Slik er det vel for alle i perioder.

jeg begynte egentlig på dette innlegget den 26 september, da jeg satt på Lie Nielsen bakeri. Der var det kaffe latte og gratis wifi. Der har du meg i et nøtteskall. Telefonen min var på reparasjon, og jeg ventet den tilbake samme dag. Og gjett om jeg fikk den da? Japp 🙂 Så en riktig så stor takk til Epledeler.no for rask og fantastisk service. Jeg må betale for å reparere produkter der, men jeg velger heller det enn å måtte sende dem vekk for uker av gangen. Det hører med til historien at det oppstod et problem, som det var en uviss grunn til. Men uten å tenke to ganger ordnet de opp og tok det på sin kappe. Det resulterte i reparert telefon, inklusiv nytt batteri uten ekstra kostnad. Og jeg, en superhappy kunde, som både vil returnere, og anbefale videre.

_DSC3963nett

bakerst i hjørnet satt jeg å skrev for bloggen. I lommen hadde jeg rekvisisjonen for ny sædprøve. Jeg bestilte den for flere måneder siden, før vi dro på ferie. Nå er det bare dager unna før jeg atter har levert en test. Jeg er spent på om resultatet har bedret seg. Om ikke, så står vi framdeles med like mange utfordringer som før.

Samtidig hadde madammen fått innkalling til samtale på sykehuset, og vi så frem til å få det unnagjort. Hun gruet seg, for det er jo dem som har siste ordet på om hun i det hele tatt skulle få operasjonen. Diagnostisk kirurgi. Nå som vi er noen uker frem i tid, så har vi akkurat vært der. Og resultatet ble bra. Operasjonen skal skje innen en måned fra nå. Så jeg er glad over to ting. En, er at hun kanskje endelig får svar på hva som feiler. Er det endometriose? kanskje noe annet? Og to, kanskje det er noe de kan gjøre samtidig for å bedre sjansene våre? Det kalles vel for falske forhåpninger, siden jeg vet at foreløbig ligger vel den største utfordringen på min kappe.

6a00e54ef14387883400e54f28e3908833-800wi

Fram til dette er overstått, både sædprøve og operasjon, tygger vi i oss vitaminer oljer bidronning folat og wild yam i kontrollerte former. Vi har vel for lengst skjønt at vi må få hjelp til dette, og vi har så smått begynt å se etter alternativer. Kort fortalt ser vi at mulighetene er flere.

  1. Bli henvist videre av det offentlige.
  2. Gå direkte til det private
  3. Tenke utlandet

Vi ser at det vanligste kan være alternativ 1, det raskeste kan være alternativ 2, mens det rimeligste kan være alternativ 3 … Men det er mye for og mot, og ofte finnes det unntak som bekrefter regelen. Derfor skriver jeg KAN i alle tre. Jeg tror ikke det blir snakk om så mye mer av utredning siden vi allerede snart har to av mine prøver, og snart ferdig med hennes operasjon. Jeg tenker det er nok for dem som skal hjelpe oss, til at de setter i gang den ene eller den andre formen for hjelp.

Foreløbig hadde jeg tenkt at jeg ville vi først skulle prøve å hjelpe spermien inn til egget, fordi dette virker som den minst stressende og kompliserte formen for hjelp. Hvis det ikke skulle virke, så gå videre til å hente både egg og spermie, for så å føre dem sammen. Men etter å ha snakket igjennom dette fant vi ut at det var bedre å gå all in med en gang vi fikk sjansen.

apple-apple-1465802-1280-1024

Hvis noen der ute har noen tanker og ideer her, så skriv det gjerne i en kommentar til meg.

Helt ærlig, så vet vi ikke helt hvor vi skal starte nå. Så vi skyver det litt foran oss til både min test, og hennes operasjon er overstått. Ja, for så å ta det derfra. Vi er begge to like utålmodig, og vil bare at det skal sitte nå, slik at vi får begynne på neste fase, graviditeten. Samtidig må vi passe på å ikke overkjøre den andre. Da tenker jeg helst på at jeg hele tiden må huske på at alt dette går mest utover henne. Og derfor skal hennes tanker følelser og opplevelser ALLTID komme i først.

Hvis det viser seg etter operasjonen at alt er ok med henne når det kommer til å bli gravid, at det bare står på meg. Da vil jeg nok bli enda mer redd for at hun skal føle det blir for mye styr med dette. Selv om vi begge ønsker et barn sammen, blir det straks mange ekstra påkjenninger om vi ikke får det til den naturlige veien. Hun har to barn fra før, mine bonus barn. Så det kan kanskje vise seg å være nok. Iallefall om veien for et tredje barn blir ekstremt tung og lang. Økonomi er jo også noe man må ta med i prosessen. Det er jo ikke akkurat gitt vekk for å si det sånn.

barn_None.full

Jeg vet akkurat hva jeg vil. Jeg kjenner det i hele kroppen. Jeg vil bli far på ordentlig. Det er riktig nå. Jeg er så klar som jeg kan bli. Hun er så perfekt som overhodet mulig, og ingenting ville gjort meg lykkeligere enn om hun ble mor til mitt barn. At vi ble foreldre til vårt barn, sammen som en flott familie sammen med bonusbarna. selv dem ønsker seg en lillebror eller lillesøster. Men, jeg kommer hele tiden til å ha antenne mine ute for å passe på min kjære. Ser jeg at dette blir for mye, for tungt eller for mange påkjenninger, vil jeg gjøre to ting.

  1. Bremse prosessen, fordi jeg ikke vil føle det er riktig ovenfor henne å gå igjennom ild og         vann hvis det tærer på det psykiske og fysiske i stor grad
  2. Godta og respektere ASAP at hun ikke vil eller orker mer prøving om hun kommer og sier i fra om det er nok. Da bruker vi kun sekunder på å legge det på is, og lar det smelte bort i evigheten.

Bare tanken på at dette skal forsvinne i sanden gir meg klumpen i halsen. Jeg svelger et par ekstra ganger før jeg tar meg sammen og tenker at sånn er det bare. Det er jo det. Livet er slik. Utfordringer er det nok av, og akkurat nå så har vi flere av dem vi driver å løser underveis. Det ordner seg for snille jenter og gutter. Jeg har iallefall hørt det en million ganger.

413205-3-1247396172248-n900

Vi har mang en utfordring foran oss, og mye forskjellig på tapetet. En av de fineste tingene å se fram til er bryllupet som vi nå har satt dato på. Det var en deilig følelse, og jeg går å sier datoen til meg selv hele tiden. Når jeg lukker øynene og ser for meg at vi blir mann og kone, ja da kjenner jeg det godt i hele meg. Som enda en bonus er vi også blitt enige om hvordan vi skal gjøre det med navnene. Vi har så smått snakket om hvordan selve dagen skal være, fra små detaljer til de store ting. Vi er foreløbige helt enige der også. OMG 🙂

En av utfordringene er at faren til bonusbarna nå har fått mang en grill i skallen, og har planer og ideer om forandringer. Forandringer som gagner seg selv og bare det. Så her har vi mye jobb å gjøre for å komme frem til en god løsning som fungerer for alle. Barna, oss, og dem. Det er mye som skal klaffe, det er mye å bli enig om, og teori og praksis er ofte to veldig forskjellige ting. Men som sagt, utfordringer er til for å løses.

emily%20rose

Så ja, vi driver å styrer og steller med både trær og busker, for å få dem til å gro å spire. Jeg håper vi snart kan høste frukter av dem alle. Som lønn for tid og strev. Jeg føler vi fortjener det. Sånn helt oppriktig, så føler jeg det. Så frem til det, så er det bare en ting å gjøre. Fortsette å styre og stelle med dem. Kanskje snakke litt til dem?  Har hørt det kan hjelpe. Hvorfor ikke lage en liten julefortelling?

Oppe i treet sitter nissen kledd i legefrakk med sekken full av eggløsningstester. Han venter på rette tidspuktet … Venter til vi er sovnet før han aker seg ned pipa for å ligge fra seg pakker under treet og godterier i sokkene. Rudolf står lenger borte… Litt i det skjulte. Jeg skimter ham fra stuevinduet. Han er i en steil diskusjon med storken. Jeg ser han henger med hodet når han viser fram sin tomme bylt. Han vil så gjerne, men det er ikke noe han kan gjøre. Det hjelper lite at det er jul. Rudolf er oppgitt. Både han og nissen vet så alt for godt hva som sto på vår ønskeliste.

 This is for me??  Really??

Lukten av pinnekjøtt brer seg i huset. Det brenner fint i ovnen, det er godt og varmt. De forventningsfulle barna koser seg med julegodter og tegnefilm. Juleroen har senket seg. Jeg holder rundt min kjære, mens vi nyter atmosfæren. Ingen av oss sier det, men vi kjenner det begge to. Savnet … Det vakre dystre savnet … som et trekk av sjokolade rundt et jordbær … som en hinne rundt julen.

Jeg lukker øynene … alt hva jeg hører er Donald  … og jeg minnes … en jul langt langt tilbake. Da var det jeg som var liten. Det er jeg ikke lenger. Men jula sitter dypt i meg. Jeg kjenner en ambivalent berøring av sjelen. God … vakker … deilig, men FARLIG trist. Jeg trekker  sakte pusten av julemiddag, titter et blikk ut på de hemmelige gjestene, før jeg snur meg mot min kjære … og klemmer henne lenge.  Familien min … Jeg elsker dem.

ringar

Neste år kjære … 🙂 Neste år er det vår tur. Det er ikke lenge til. Vi er på enden av et år, og det nye kler seg for siste del av vinter. Vi dekker bordet til 7. Meg, min kjære, bonusbarna, og til Rudolf, nissen og storken.  Snart skal roen senke seg. Snart er det mat, og vi skal ringe julen inn, med ekko av klokker ut i det nye år … Når vi to blir en … i åsyn av prest og kirke …  2014 blir vårt år.

Og du? Vi har jo startet med å samle på julekuler ikke sant? Kanskje denne kan være fin å henge på juletreet vårt til neste år? Jeg elsker deg ❤

Bilde

7 kommentarer om “Rapport fra fronten: Intet nytt å melde …

  1. Ble så rørt av innlegget ditt. Litt klump i halsen, lissom… Vet ikke om noe mer jeg kan si! Lykke til virker så «magert»…stå på videre, virker litt «frekt»….Tror jeg velger å si…god kveld og kos dere med tanken på det kommende bryllupet. Hilsen mette

  2. Det var et veldig fint innlegg. Å måtte jobbe så hardt for noe man faktisk ikke engang vet om vil gå, er veldig vanskelig å sette seg inn i. Men følelsen man sitter med hvis man faktisk lykkes, vil være så vanvittig mye sterkere når man har lagt så mye innsats i det.
    Det kommer virkelig fra hjertet når jeg sier at jeg håper dere lykkes. Selv om man har bonusbarn man elsker og ville ofret alt for, vil det være noe som mangler.

    Du sitter også med en fantastisk innstilling, når du beskriver dine følelser for din kommende kone. At det er hun, og hennes følelser, som betyr aller mest. At du ikke vil presse på om det blir for vanskelig for henne. Kudos til deg.

    Jeg følger ihverfall spent med på hva som skjer, og håper dere får det til.

    Varm hilsen til dere begge, fra Pappalykke.

  3. Heisann!

    Jeg vil først starte med å si at du skriver utrolig fint 🙂

    Jeg og min kjære har akkurat gått gjennom vår første prøverørsbehandling. ICSI ble det på oss. Akkurat nå vet vi ikke helt hvordan det går eller hva som kommer til å skje, da vi trodde forsøket var mislykket. Vi hadde egguthenting 30/9, fikk ut 7 egg – hvor 6 av dem var gode nok til å befruktes. Av de 6 eggene delte 3 av dem seg helt perfekt! 1 ble satt inn 2/10, og de to andre skulle «dyrkes» på i to dager til før de fant ut om de var gode nok til å fryses. Det var de dessverre ikke, så vi fikk ingen på frys.
    Kort fortalt: vår testedag var satt til den 16. Jeg fikk mensen den 13, tok likevel test den 16 – negativ. Ny blødning den 22, ny test den 23 – POSITIV! Blodprøve den 23 som viste en HCG på 204, som er helt normalt for noen som er 5 uker på vei. (Det var kun 3 uker siden egget var satt inn når blodprøven ble tatt, men siden det blir plusset på 2 uker i disse beregningene var jeg da i svangerskapsuke 5 når blodprøven ble tatt). Nå er jeg sykemeldt pga blødningen, skal ligge mest mulig i ro for å prøve å få den til å stoppe. Ny blodprøve på mandag for å se om HCG’en stiger eller synker. Selv ikke de jeg snakket med på St. Olavs hadde opplevd dette før. Vi går forresten til behandling hos St. Olavs, med andre ord offentlig – og vi er superfornøyd!

    Det jeg egentlig ville si var at det er absolutt verdt å prøve. Vi gikk den offentlige veien, og er veldig fornøyd med det. Første henvisning til St. Olavs ble sendt i slutten av november 2012, det ble tatt sædprøver (som ikke var så veldig bra), også måtte vi ta diverse blodprøver før vi fikk time hos St. Olavs, og konsultasjonstimen fikk vi 16 mai 2013. Forsøket startet 16 september, og vi føler tiden har gått veldig fort. Vi har nå prøvd å bli gravid i ca 4 år og 6 måneder, og vi har hatt en spontanabort (i 2010 – da ble vi gravid på den naturlige måten!).

    Det jeg slet mest med gjennom hele vårt forsøk var sprøytene. Jeg hater sprøyter, og det er ikke spesielt gøy å sette de på seg selv – men det gikk bra. Og når jeg klarer det, da klarer nok de aller aller fleste det! Jeg gikk på medisiner fra 16/9 – 28/9. Uthentingen gikk helt fint, litt ubehag blir det selvfølgelig, men det er ikke så ille at man ikke kommer seg gjennom det. Jeg følte det tok 5 minutter, men samboer sier det tok nærmere 10 minutter. Men det gikk greit, og jeg gikk ut fra operasjonsstua med ett smil!

    Innsettingen går kjempefort og er helt smertefri. Og etter det må man bare vente og se hva som skjer. Går det ikke på første forsøk, da prøver man igjen. Det er jo verdt det. Vår største drøm er å bli foreldre, og jeg vil heller gå gjennom 10, kanskje 20 forsøk før jeg i det hele tatt vurderer adopsjon. Jeg vil bli gravid, jeg vil gå gravid, jeg vil bringe mitt eget barn til verden. Og sånn er det bare.

    Ta gjerne en titt innom bloggen vår for mer info om oss og vårt forsøk. Vi er ett av de yngste parene som har vært til infertilitetsbehandling hos St. Olavs. Dette er vår drøm, og vi SKAL lykkes 🙂

    Ønsker dere mye lykke til videre! Og om din kjære har endometriose har dere fortsatt store muligheter for å bli gravid – i alle fall om dere får hjelp! De fleste kvinnene i min familie har endometriose, og jeg har det kanskje selv. De har ikke klart å finne ut av det hos meg, men siden jeg ikke klarte å produsere mer enn 1 egg på venstre eggstokk (og fikk derfor medisindosene for ett eventuelt forsøk nr 2 satt opp!), og de som hentet ut eggene mine spurte om jeg hadde blitt operert eller noe lignende på den siden – så tror jeg nesten jeg har det. Men jeg har hørt om mange som har blitt gravide ved litt hjelp selv om de har det, og ei god venninne av min kollega skal snart bringe tvillinger til verdens selv om hun har en alvorlig grad av endometriose 🙂 Det meste går om man bare vil det nok! Ikke gi opp 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s