PP6 – En reise i tid og sted

Bilde

Endelig er det tid for Junaitn (USA) 

 Torsdag 20 juni
Det er torsdag ettermiddag og pakkingen har egentlig ikke begynt selv om vi burde vært ferdig. Vi har fått handlet alt som skal være med, og vi står klare for et skippertak. Flere timer senere er vi ikke bare ferdig med pakking, kontroll og dobbelsjekk, selv er vi også fint ferdig. Søvn var ikke det som kunne prioriteres. Hele pakkeprosjektet for fire tok nok energi da det var mangel på søvn flere dager på rad. I følge kalenderen ville eggløsningen kunne skje i løpet av de første travle dagene på reisen, som passet dårlig siden vi er mange som er på tur sammen, og privatliv vil være mangelvare. Meg, min kjære, og bonusbarna. Svigers med familie i alle aldre.
Fredag 21 juni
Klokken ble plutselig før fuglene prompet, og øynene var som sandpapir. Kvelden gikk med til pakking, tre kofferter og fire sekker. Vi smurte gode nistepakker til den lange reisen. Vi vet alle at flymat ikke er den beste, og prisene på mat på flyplasser og fly er unødvendig. Siste opprop til Frankfurt og vi satt på første fly.  2 timer reisetid var bare oppvarming. Minuttene fløy avgårde selv om vi var for sen til Frankfurt International. Vi ble raskt skysset i egen buss fra flyet, igjennom passkontroll og esta sjekk for andre gang, Plutselig satt vi på neste fly til Miami Junaitn 🙂 9 timer fly 😦
Flyturer ligger ikke helt for meg. Mens alle andre finner roen og inser at det ikke er så mye mer å gjøre, sitter jeg engstelig og venter på turbulens. En av mine snikende fiender. Snikende fordi det begynte i voksen alder. Litt fordi det ofte er slik når man går fra ungdom til voksen, og litt fordi jeg en gang fikk oppleve hva turbulens kan være. Lite hyggelig.  Men når det er sagt, så skjønner jeg lite av det. Jeg prøver og prøver å bli kvitt det, og samtidig forstå hva den skrekken egentlig er, men feiler sterkt på begge deler. Ikke er jeg redd flyet skal riste i stykker og falle ned, og ikke er jeg redd for høyden. Jeg er faktisk nervøs for at turbulensen skal bli så stor at det blir som å være i en berg og dalbane, slik at det blir både svingninger og sug i magen slik som på tivoli, noe jeg virkelig ikke klarer. Har jeg ikke en gass og en bremse jeg selv kan styre, så glem at jeg i det hele tatt er med på det. Litt kjedelig med tanke på Disney som vi har i vente senere i ferien.
Fredag 21 juni – Klokken er skrudd 6 timer tilbake
Følelsen av å ha landet i Usa for første gang i mitt liv var blandet av fryd og spenning. Statene har alltid vært et land så alt for langt borte, men som man har kjent som en fjern onkel siden jeg var liten. Allerede på barneskolen visste vi om USA.  Alt av filmer, serier, klær, bøker, mat, cola cola og biler … Alt kom derfra. Bortsett fra lusekoften og brunosten selvfølgelig.
Jeg var utrolig glad for at jeg var på bakken igjen, etter ni timer på fly. For det første var flyturen ferdig. For det andre har jeg hørt og sett på tv hvor strengt det er for å slippe inn i landet. Den beryktede passkontrollen deres. Ikke at jeg har noe å skjule, men hvem har vel ikke sett grensevakten på tv ? Det ville jo vært morsomt om de lurte på hva eggløsnings testene var for noe.
Alt er stort i USA. Til og med køene på flyplassen. Kø ut av flyet, kø til bagasjen, kø til køen i passkontrollen, kø i passkontrollen, og kø for å komme ut av køen. Passkontrollen gikk smertefritt, iallfall sånn tenkt i ettertid. For tredje gang ble både pass og esta papirer kontrollert, noe jeg finner merkelig. Kan jo ikke være nødvendig med mer enn en sjekk pr reise ? Alt gikk fint, så etter fingeravtrykk og bilde gikk veien ut av flyplassen. ENDELIG !
Begge bena plantet på USA soil … Junaiten, kjære gode gamle venn … Her er jeg 🙂
South Beach Miami neste, et fint hotell midt i yrende byliv. Folk og biler i alle farger og former ruslet taktløst i alle retninger, som roboter programert for brettfyll uten mål og mening. Rett og slett en fantastisk opplevelse. Midt opp i dette, en blek nordmann som husker Miami Vice fra piratkortet i satellittmottakeren hjemme i Norge på 90 tallet.  En overnatting her før turen gikk til dokken hvor verdens 2 største cruiseskip ventet på oss og nesten 8000 mennesker til.  Før kvelden senket seg var det tid for litt sol, mat og bading. Vi ruslet nedover mot Miami Beach for å bade og slikke sol. Coffee to go på vei ned, og burger king på vei opp. Det var deilig å bade, for så å ligge i sanden. Tenk … Miami Beach …
Bilde
Lørdag 22 juni Cruisebåten venter
Vi våkner tidlig, og både vi og barna er klar for frokost. Det kriblet en smule i magen, for cruisebåten ventet på oss. Vi slapper av i hagen på hotellet etter frokost, før vi tusler rundt gatelangs mens vi venter på sjåføren som skal ta oss til båten. Få timer senere står vi atter en gang i kø for ny innsjekk, og ny kontroll av esta og pass. Båten glinser i lyset fra solen, eller ene siden av skipet reflekterer sol. Den andre siden er mørk, for denne sjarken er så stor og høy at jeg er sikker på at om du står på øverste dekk, ja så kan du faktisk ta på månen … Mindre overrasket ble jeg ikke da jeg tok mine første skritt inn  … Ungene måpte, min kjære en smule overveldet, mens jeg skalv så smått ærbødig men utålmodig … Klar for ai ai kaptn …  Please set sail ! Mens jeg i forbifarten fikk med meg at kapteinen var Norsk … Så mye for endelig å ha kommet oss litt bort fra moderlandet …
Veien til lugaren var 8 etasjer og en mil lang. Et flott rom med balkong på utsiden. Størrelsen på lugaren var ok til 4, og vi gjorde det beste ut av det. Utsikten fra balkongen var upåklagelig. Herlighet. Det var uvirkelig å skulle bo på et slikt skip i en uke, seile fra land til land. Kvelden ble brukt til å gjøre seg litt kjent på båten, suge til seg inntrykk, og spise en god middag. Vi sovnet tidlig alle sammen. Slitne etter mye reising, tidssone, og inntrykk. Ferien var virkelig startet, avgårde i drømmeland med oss alle.
Søndag 23 juni
Tanken på prøveperiode og eggløsning var IKKE glemt opp i alt sammen, og ved første rolige anledning begynte vi å teste etter rett periode. Resultatet fra søndag viste svak strek. Vi var på vei mot eggløsning i ca samme periode som de andre ppène, trodde vi. Men nysgjerrige ble vi da testene ble svakere og svakere fra dag til dag, helt til dem ikke viste noe som helst. Hoppet vi over en eggløsning? Var vi for sent ute denne gangen ?
Mandag 24 juni til fredag 28 juni
Ungene vekket meg slik som natten før, og natten før der igjen. Jeg gikk automatisk ut på balkongen hvor jeg fikk se land. Kun land, og det måtte bety at vi var lagt til kai på Haiti. Første øy å besøke. Vi stelte og kledde oss for frokost, deilig buffet i hyggelige omgivelser. Deretter gikk turen på land for opplevelser før vi var tilbake på båten til middag på kvelden. El testen var svakere enn dagen før, så vi snakket litt om det på sengekanten, mens vi gikk igjennom womanlog kalenderen på ipaden.  Tirsdag morgen la båten til kai på Jamaica. For et fantastisk sted. Tiden og rytmen var rolig og avslappende. Musikken atmosfæren og klimaet var til å ta og føle på. Vi brukte dagen til å oppleve byen og lokalbefolkningen.
Bilde
Falmouth var en fattig men travel by. Kriminaliteten hovedsaklig grunnet fattigdommen var høy. Vi fikk streng beskjed om å holde oss i hovedgater, merket av på både kart og fortalt av lokale guider. Vi gjorde som befalt. Svigermor er litt av den lettskremte typen, og siden barna var med, var det best å ikke sprelle for mye. Onsdag var snart et faktum, og testen ble bare svakere enn dagen før. Nå kunne vi nesten ikke se den blå streken lenger. Vi fant tid til litt privat alenetid underveis, ved hjelp av litt fantasi. Onsdag var sjødag. Det vil si at båten ikke skulle i land noe steder, så soling og bading på skipet var et faktum. Deilig. Solen steikte på den bleike kroppen, mens ungene flyttet inn i bassengene.
 Bilde
Torsdag morgen kom brått på, og da var det Mexico sin tur til å få besøk av oss. Her hadde vi bestilt en utflukt sammen med reisefølget. Vi dro direkte til et sted hvor vi fikk besøke delfiner. Først var det oppvisninger, og så fikk vi bade sammen med dem. Vi fikk suss på kinnet, og kysset dem tilbake, før vi danset med dem. På slutten svømte vi langt ut, for så å bli hentet av delfiner inn til land igjen. Man holdt fast i finnene deres mens de svømte på ryggen. En fantastisk opplevelse. Delfiner er råflotte kloke skapninger.  Testen vi tok før sengetid viste rett og slett ingenting. Eggløsningen skulle vært over nå for flere dager siden, men ingen spor å se. Vi begynte å gå igjennom fakta.
Bilde
Natt til Fredag – Jakten på den forsvunne eggløsning
For å se hele bildet måtte vi gå litt tilbake i tid. Vi brukte den spesielle kalenderen igjen, siden vi har meget god oversikt på den.
De fem siste syklusene har vært ca like. rundt 33 dager.
eggløsningen har gitt faste tegn rett før, og under perioden.
Siste periode skjedde det noe spesielt. Da havnet vi på sykehuset med magesmerter og annet. Dere som har lest tidligere innlegg husker gjerne det. Kan den episoden ha innvirkning på denne pp ? ikke lett å få svar på.
Kom rett og slett eggløsningen lenge før vi forventet denne gangen ? Spoler vi fram til nåtid, altså i skrivende stund, kan jeg fortelle at mensen kom senere i ferien. Plutselig var syklusen forkortet ned til 28 dager. Noe hun aldri har hatt før. Lutealfasen var iallefall ikke forkortet ned. Det var perioden fra mens til eggløsning. Hvis eggløsningen fant sted, ville den faktisk vært flere dager før vi startet å pakke for ferien. Altså helt tilbake til ca mandag 17 juni …
Vi ble ikke klok på noe av dette under Cruiset, og valgte å la det ligge til fordel for litt søvn før siste dagen på båten. Dagen gikk med til å pakke, spise, og nyte båten hele fredagen. Siste natten på båten kom sigende, og selv om det var litt trist, var det også deilig å skulle kunne få slippe fri i USA 🙂 Vi testet ikke denne kvelden. Vi visste det var for sent for å kunne treffe noe eggløsning. Lørdag morgen var det tid for å gå i land.
Lørdag 29 juni til fredag 5 juli
Enda en passkontroll og esta sjekk sto for tur. Denne gangen for å komme av båten. Og som det alltid er i USA, kø. Kø for å komme av båten, kø til kø for å komme i kø til kontrollen, og kø på utsiden for å komme seg fra dokken. Vi fikk transport til nærmeste flyplass i Miami, og der ventet leiebilen på oss. Den også i ekte USA stil, for den var stor. En Ford 15 seter minibuss, siden vi var over ti personer på tur. Jeg lot Mustangen stå igjen hos firmaet, til fordel for minibuss med barnesete og gps. Det eneste jeg hadde å utsette på det valget, var at mustangen hadde ikke hatt plass til hele barnehagen av små og store, ikke hatt plass til svigermor, men kun til meg, min kjære og bonusbarna. Til og med taket kunne man ta av på den flotte mustangen 🙂
 Bilde
Vi fylte bilen med kofferter og folk, før vi klargjorde gpsen og satte kurs for Orlando Florida. Vi kjørte noen timer inkl dopauser og KØER. Selv på 6 felts motorveier. Vi havnet i et lite villastrøk hvor vi skulle innkvarteres i felles bolig for den neste uken. Huset bestod av stue kjøkken aktivitetsrom tre bad basseng på utsiden, og 5 soverom. Opp med hånden den av dere som tror at romfordelingen gikk for seg på en rolig og voksen måte 🙂 Her ble det kjefting surtryner slamring med dører og totalt stillhet. Ikke av barna, men de voksne. Jeg og min bedre halvdel meldte oss ut av det hele, og valgte heller det rommet som var igjen til sist. Siden min ene svigerinne som er singel tok det siste rommet med dobbelseng, gjorde vi det beste ut av det, og plasserte to enkeltsenger sammen. Vi brukte pleddet til å dekke for glipen. Ingen liker å våkne etter mange timer mellom to senger. De fleste har vel prøvd det en gang eller to 🙂
Den siste uken i USA ble fylt med mang en opplevelse. Vi var lite heldig med været, men det var et fascinerende skue uansett. Vi brukte litt av tiden til å bare slappe av, og vi brukte noen av dagene i parker. En Disney park, og en annen som heter Seaworld. Siden jeg var den eneste som kunne kjøre leiebilen slapp jeg ikke unna shopping. Eller, jeg gjorde det, for vi kjørte dem til shopping, og stakk av mens de boltret seg i butikker.
Bilde
 Fredag 5 juli
 Hjemreisen startet på fredag ettermiddag, og grunnet at klokken skulle 6 timer fram i tid, var vi hjemme igjen lørdag ettermiddag. Vi mistet plutselig en natt. Det var merkelige greier, og lite søvn på flyet. Det takket være meg, som tidligere beskrevet på fly. Jeg holdt selvfølgelig min kjære våken, begge veier, og på alle flyvninger grunnet dette. Hun er bare fantastisk.
Den ene Disneyparken feiret 4.juli på forhånd når vi var der. Et flott fyrverkeri og en fantastisk parade. Det var egentlig litt uvirkelig å være der, selv om vi snakker mikke mus og alt annet som hører Disney til. Amerikanere er et stolt folkeslag, her er et bilde av feiringen.
Bilde
 Lørdag 6 juli
 Lørdag kveld nesten ved midnatt. Vi er vel hjemme og kommet i hus. Ungene har lagt seg, og det samme har vi. Jeg ligger i sengen og reflekterer over de siste to ukene. Jeg har sett og opplevd mye. Og jeg har blitt bedre kjent med svigerfamilien min, på godt og vondt. Jeg har tross alt vært tett på dem alle i to uker. Det viktigste denne ferien har gitt meg, er at jeg har kommet nærmere bonusbarna, og har fått et enda bedre forhold til dem. Vi fire har blitt mer sammensveiset som familie. Noe vi var fra før, bare sterkere nå. Jeg er glad i familien min. Jeg er glad i hele svigerfamilien min som var med på turen. Og jeg har lært dem bedre å kjenne. Noe som er viktig med tanke på personligheter og grensesetting for veien framover.
PP6 gikk oss hus forbi, eller … det ble ikke noe pp6. Ingen som vet hva som egentlig skjedde. Vi har hatt bra oversikt og kontroll på alle fakta, fysisk som psykisk, frem til denne prøveperioden. Nå er vi spent på om dette tullet følger oss videre i pp7.  Om det gjør det, så tror jeg at det er på tide å bestille en dobbeltime med samtale med noen som kan dette. Da kjører vi privatklinikk, kun for litt veiledning og forklaring.
Klokken er blitt natt til søndag … og det er på tide å sove noen timer etter den lange reisen hjem fra Junaiten. MEN vi har en uke igjen av ferien, ungene skal leveres til sin far i morgen når vi våkner. Hva finner vi på da ? Neste innlegg postes ganske snart, for siden jeg har vært sen med oppdateringen denne gang, så er vi allerede over i pp7.
Følg med i neste innlegg. stikkord som romantikk, kjærlighet, reise? og pp7 🙂

2 kommentarer om “PP6 – En reise i tid og sted

  1. Hei! Kom nettopp over bloggen din da du begynte å følge min på Twitter:) Morsomt at det er du som skriver dette, ikke mammaen! Veldig oppløftende at det ikke bare er oss mødre som blir litt kokko av prøving:) Masse lykke til med videre prøving! Skal følge med:) Et lite tips på veien kan være at hun tar helt vanlig slimløsende hostesaft morgen og kveld i dagene før neste e.l. Gjør svømmingen litt enklere:)

    1. Takk for at du er innom her 🙂 japp vi mannfolk kan også bli kokko av prøving som ikke går rette veien når man har bestemt seg 🙂 hostesaft du 🙂 det er notert.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s