Tanker … Drømmer …
Jeg sitter igjen alene ved frokostbordet. Et deilig måltid hvor alle er samlet. En fin begynnelse på en lørdag, fri fra jobb og helt uten planer. Det er ikke mange av dem, så slike dager fortjener å nytes. Nytt år, men hvor i helvete forsvant det forrige?
Jeg tenkte at vi skulle få laget en plan på ivf og alt som hører med så snart det ble 2015. Vi skulle bare slappe av og kose oss i desember. Bruke tid på å dyrke familie og hverandre i julen. Finne ro til bare å eksistere. Jeg føler vi fikk gjort akkurat det. Desember er en kald og mørk måned. Men heldigvis har vi verdens fineste høytid da. Det lager en slags pause midt i den mørkeste tiden, gir oss litt energi og tålmodighet for å holde ut til våren er i anmarsj.
Selve juleaften var uten bonusbarna i år. Og siden vi enda ikke har klart å få oss en liten tulle, var det bare oss to. Vi valgte derfor å feire julen hos min mor. Det året vi har barna, feirer vi juleaften sammen med svigerforeldrene mine. Det blir en slags vinn vinn situasjon for alle parter. Vi har dog snakket om å feire jul hjemme neste gang. Hva hadde vel vært bedre enn å ha ei lita nyfødt tulle sammen med oss da? Skal vi få det til, begynner det å haste …
Vi har vært igjennom et ivf forsøk på privatklinikk. De var kjempe flinke med oss, og profesjonell i sitt arbeide. Jeg tror at selv om det føltes som en invasjon, som grensesprenging på flere plan, så var vi i de beste hender. Vi har tenkt å bruke dem igjen til forsøk nummer 2. Det er flere grunner til at vi ikke allerede er i gang med neste forsøk. Blandt annet forbehandling grunnet pcos, og økonomi. Det koster penger. MYE penger. Vi er begge to i full jobb, og tjener greit. Men når et forsøk koster opp mot 40 000 kr, sier det seg selv at ivf forsøk ikke er særlig budsjettvennlig når det kommer på toppen av alt annet.
Så når ønsket om å bli pappa koster mer enn kjærlighet og sengekos,at ønsket må veksles inn i sedler og kroner, har man intet annet valg enn å ta kloke valg. Man må fylle seg med en tålmodighet man ikke visste eksisterte. Det går stort sett fint, men jeg kan love at det er et rent lite helvete når hodet spinner som verst. Alt i fra urettferdighet og uberettiget sjalusi, til oppgitthet og et utrøstelig savn.
Livet handler livet om mye annet enn ønske om barn. Det er ikke uten grunn at jeg føler tiden bare flyger avgårde. Siden vi allerede er en familie, har vi ofte besøk av tidsklemma. Min kjære kone har begynt i arbeid igjen etter en tid hvor helsen har jobbet henne i mot. Over lang tid har hun vært en kasteball og en prøvekanin i helsesystemet, uten at de har klart å finne ut hva som er galt. En evig runddans uten resultater.
For dem som har fulgt meg en stund, har tidligere lest at vi har vært innom både sykehus og annet. Vi skal klare å komme til bunns i dette også. Det umulige tar bare litt lengre tid. Det tærer på kreftene og tålmodigheten hennes. Hun er sterk som fy, en skikkelig fighter, og jeg vet at jeg ikke hadde klart å holde ut hva hun går igjennom hver dag. Jeg hadde gitt opp for lenge siden.
Jeg er så stolt av henne, hun er absolutt en å se opp til på mang en arena. Positiviteten hennes, pågangsmotet. Smilet, og hjertet. Selv når man ikke har det bra, klarer hun å være verdens beste mor, verdens mest fantastiske kone og medmenneske. Når du i tillegg pakker dette inn et utrolig vakkert og sexy ytre, er det rart at jeg føler meg som verdens heldigste ektemann ? 🙂
Foreløbig føler jeg at det går bra i den nye jobben. Det var full omstilling av arbeidstid og rutiner. Jeg føler jeg har klart det helt greit, selv med litt fartsdumper underveis. Jeg håper både min nye sjef og min kone synes det samme. Jeg har iallefall fått mye bedre tid med familien min, og en mer rutinepreget hverdag. jeg vil påstå at det er på en positiv måte. Det selv om jeg stiller meg negativ til både for lite og for mange rutiner. Jeg vet det kan høres veldig pirkete ut, men jeg føler det er en nødvendighet å ha en gylden middelvei i hverdagen for å trives optimalt.
1. La madammen min bli frisk
2. Få lov å bli far
3. En deilig ferie, oppleve en bit av verden i 2015
JEG - EN BONUSFAR 