Den stille timen i 2013

Vi venter … Vi venter på at menstruasjonen skal utebli for 11 gang. Snart har vi jubileum, men det skal ikke feires. Det skal bli et punkt hvor vi starter en ny fase av operasjon «bli gravid». Livet valgte å gi oss en utfordring her, og det er nettopp hva det er, en utfordring. Jeg skal vise meg verdig, og kjøre løpet ut. Denne kampen har vi tenkt å vinne, og hele spekteret av muligheter står for tur. Skolemedisin, alternativt, overtro og magi. Hver en stein … hver ENESTE stein …

Det magiske året 2013 … har vært et år som opphav til den perfekte storm. Det har vært forholdsvis rolig men buldrende. Det har alltid vært noe som har bygget seg opp i horisonten. Noe rolig, mørkt, men sterkt. Sakte men sikkert har den ene utfordringen etter den andre forsiktig dannet seg under jordskorpen. Over tid har de laget sprekker i overflaten, og taktfast tvunget seg frem. Vi nærmer oss slutten og finalen av hva dette året skal gi oss, som vi er ment til å bruke tid og krefter på å løse i året som kommer.

Når jeg i stillhet lar hodet spinne igjennom hva som er kommet og hva som skal bli, kjenner jeg en trang til å skape en ny begynnelse, en ny start. Det hadde vært fint om alle svar og løsninger kom på løpende bånd, men slik er det ikke, og slik vil det aldri bli. Derfor tror jeg at en ny start på flere plan for oss, er et godt sted å begynne, for å fylle oss med ny iver og energi til å løse hva 2013 har gitt oss til å jobbe med i 2014.  Forandringer i sikte med ukjent utfall. Jeg har tidligere skrevet om barnefar som er ute etter ny plan for barnefordeling. Jeg ser dette som et viktig ledd for 2014. Klarer vi da å få mer tid med barna, mer tid sammen, vil dette styrke oss som familie. Det er en god begynnelse for en ny start. Vi som voksne har begge to hver vår jobb som drar oss mye bort fra hverandre. Ikke bare 9 til 16, men jobber som biter oss begge som sultne ensomme ulver. Vi har begge to det som skal til for å skape noe sammen, noe som kan styrke oss som familie. Dette ville gitt oss energi, trygghet på mange plan, og gjort oss sterkere for fremtiden. Enda et punkt for ny start.

Pianoet i stuen er gammelt, og har nok opplevd sitt gjennom alle de år. Ikke vet jeg hvor mange stuer det har stått i, men jeg er sikker på at minnene som følger det er til å ta å føle på. I går satt jeg meg ned og spilte hva enn fingrene mine følte for, og en melankolsk melodi fylte rommet. Jeg lot tankene flyte avgårde som en varm trygg havn, mens jeg lot være å bry meg om de mørke kreftene som stirret på oss igjennom de store stuevinduene våre. Det er ikke meningen at vi skal bruke krefter til å sloss med dem nå. De er for sterke. De er der for ikke la deg glemme, for å hele tiden minne deg på, hva livet egentlig er.  En av våre aller nærmeste har fått konstatert en alvorlig sykdom, men vi bruker resten av dette året for å se hvordan det skal gå. Min kjære er som sagt syk, og skal på operasjonbordet om få uker. Da skal vi forhåpentligvis til bunns i hva som feiler henne. Vi tenker at vi kanskje kan blande inn ønsket om barn i samme pakke. Vi har litt økonomi å plassere riktig i forhold til dette og andre ting. Innimellom et bryllup å tenke på. Før natten senket seg var det min kjære som satt med pianoet. En vakker melodi … den også melankolsk men stødig. HERLIGHET jeg elsker henne. Av hele mitt hjerte og sjel.

Takk kjære … for at du gir meg livet. Jeg har for lengst gitt deg mitt. Jeg elsker deg, mer enn ord. Jeg visst ikke hva elske var før jeg traff deg. I løpet av tiden jeg har kjent deg, har du vist meg hvem du er, og hva du står for. Du har ikke gjort annet enn å være deg selv, og det … det elsker jeg deg for.  Du har gitt meg mer enn noen andre har gitt meg et helt liv. Familie kjærlighet livsgnist trygghet ærlighet samhold nærhet tro oppriktighet styrke varme utfordringer fremtid minner utsikt lærdom ansvar og verdier … Jeg kunne holdt på i en evighet.  Du har tatt vare på meg. Du har gitt meg troen på ekte kjærlighet. Du har latt meg være der for deg. Du har latt meg tatt vare på hjertet ditt mens du har voktet mitt som gull… Du har latt oss to bli en … Aldri vil jeg noen gang sette det på prøve. Aldri vil jeg risikere å miste det. Aldri vil jeg noen gang ta deg for gitt. Aldri.

Jeg vet med hånden på hjertet, at det finnes kun en av deg der ute. Med hånden på hjertet at vi to er ment for hverandre. Med hånden på hjertet at jeg mener i evig tid. Min kjærlighet og respekt for deg rekker herfra til månen og tilbake. Ydmyk jeg er når jeg ser opp til deg, og rørt når føler deg i hjertet mitt. Sterk som en okse er du, men knuses kan du som porselen. Mitt liv mitt hjerte og min sjel, er hos deg og barna for alltid. Jeg lover.

Vi er en lykkelig familie. Vi har det veldig godt sammen.  Alle mennesker har og møter utfordringer. Og igjen, det er nettopp det dem er… utfordringer. Som igjen er til for å løses. Selv om dette innlegget virker passe mørkt, så er det egentlig ikke det.  Jeg har fri i dag, mens alle andre er på jobb og skole. Jeg fikk sjansen til å stoppe klokken for noen timer … sortere litt rundt meg, og se hva som er. Det gjør meg bare sterkere, og hjelper meg å møte dagen med enda mer energi, enda mer godt humør, og gir meg roen tilbake …  Det liker jeg.

Det er ikke lenge til jul, og jeg liker både adventstiden og julestria. Det er vel den høytiden jeg liker best. Jeg tenkte at i år skal vi prøve å være tidlig ferdig med julegaver, men når jeg ser på kalenderen er det en sjanse for at det heller ikke skjer denne jula. Det er en gave jeg skulle ønske jeg kunne gitt til min kjære mor og svigermor: Richard Clayderman – Ballade Pour Adeline    gave: