bildet er oss på sykehuset
Vel, vi ventet og ventet på eggløsning. Og mens vi ventet var det tid for å få sjekket sæden på sykehuset. Dagen kom, prøven ble tatt og levert. Samme dag kom svaret fra fastlegen. Wow for en service, svar på så kort tid. Fantastisk tenker sikkert noen nå, og det gjorde jeg også. Helt til jeg forstod hvorfor.
Det må jo være en hake om det offentlige systemet skulle gi oss dødelige en fordel eller en service som er over «midten» på skalaen … Men denne gangen var det meg selv som var grunnen. Hva skal man si … Jubelen sto vel ikke høyt i taket når jeg leste :
Du har noe redusert volum, som er sædvesken som spermier svømmer i
Du har noe redusert antall av vanlige spermier som svømmer oppover men gjerne dør underveis.
Du har noe redusert antall av de raske spermiene som er dem som svømmer helt opp og inn i egget. Det som tar de tre ukene i spermprøven er når prøven blir sendt vekk for farging. Slik ser dem hvor mange av dem som har riktig form. Det kunne de ikke med denne prøven.
I tillegg så fikk jeg testresultatene skrevet på gresk, og selv med et oppegående hode, og en kløpper på google hjalp det ikke. Jeg kastet meg på telefonen og ringte rett til sykehuset hvor jeg fikk snakket med en hyggelig dame på fertilitetsavdelingen. Glad er jeg for at jeg traff på et menneske som tok seg tid til å snakke med meg. For fastlegen og de på laben var ytterst fraværende.
Konklusjonen hennes til slutt var at hun mente jeg burde ta en ny test for å sammenligne de to tesultatene. Hun mente også at jeg ikke skulle ta på vei for dette. Hun sa at vi hadde gode sjansen for å bli gravid på den naturlige måten, bare at det kunne ta litt lengre tid. Dette den korte versjonen. Jeg tygget litt på dette, eller ikke litt. Jeg lot dette kverne med stor kraft i hodet mitt både en og to dager før jeg selv kom fram til at jeg skulle gjøre noe med det. Planen ble følgende:
1. Sende Mail til Frøyaklinikken.
2. Begynne på vitaminer mineraler og omega. Ekstra c sink og selen … Inkl folat
3. Søke etter metoder for å kjøle ned temperaturen nedentil da jeg vet jeg konstant er for varm der nede. Ingen hell enda med punkt 3. Det nærmeste jeg har kommet er å tenke på kjøleelementer til frys, eller montere pc vifter i buksa … Men lettere sagt enn gjort …
4. Bestille ny time til sædprøve slik at jeg får sammenlignet resultatene.
5. Tenke på å kontakte Dr Ken Purvis, men med tanke på at han holder til langt borte, så spørs det om det er lett å få brukt ham til dette.
Så plutselig var det tid for eggløsning, og da var vi i gang med forsøk nummer 5. Med sædprøven veldig friskt i minnet kan jeg ikke si at jeg åpnet pp5 med jubel ballonger og friskt pågangsmot full av positivitet og guts … Men jeg nektet å la dette stoppe meg. Jeg har faktisk tenkt å bli far jeg. Sammen med verdens herligste kvinne, inkludert mine to skjønne bonusbarn …
Men hendelser i pp5 stoppet ikke her. Plutselig kjenner min kjære smerter hun ikke kan plassere, og som hun ikke har kjent før. Jeg ser hun er litt urolig, og det er ikke likt henne. Hun er av den typen som biter det meste i seg, nekter å ligge seg ned, men fighter det av som støv i vinden. Vi turer til legevakten, og ber om å få komme i køen. Vi forklarer symptomer som smerter diverse steder, trykk og vanskelig med å puste, hvorpå vi blir satt i køen over prioriterte pasienter.
Venting venting venting venting venting venting venting venting venting venting
Før en sykesøster mer lei av jobben sin enn pasientene er av smertene og skadene sine hjelper oss. Hun fører oss til et nytt rom hvor vi tar litt tester. Hun går stille ut, og der sitter vi …
Venting venting venting venting venting venting venting venting venting venting
Før en lege kommer å spør oss de samme spørsmålene vi har svart på hele tre ganger på samme sted. Er det ingen som noterer ned dette ? Jaja, vi har ikke annet å gjøre, så det gjør ingenting. Han løper avgårde til neste…
Venting venting venting venting venting venting venting venting venting venting
Hvor han kommer tilbake og forteller at han vil utelukke blodpropp i lungen, og utelukke punktert lunge. Vi får et brev vi skal ta med til akuttmottaket på sykehuset. Han trengte ikke be meg to ganger før vi var plutselig framme. I luken var det tid for de samme spørsmålene for 4 gang, før vi startet med …
Venting venting venting venting venting venting venting venting venting venting
Før vi ble henvist til eget rom. Hun fikk endelig en seng å hvile litt i. Jeg tok plass jeg også. Vi er to om dette, selv om det er hun som må bære smerter og symptomer … Det kom en sykepleier og vi måtte svare på de samme spørsmålene for 5 gang. Han tok noen blodprøver inkl hcg 🙂 før han forsvant.
Venting venting venting venting venting venting venting venting venting venting
Før det plutselig sto en meget hyggelig lege på rommet. Vi måtte finne svarene igjen, på de samme spørsmålene for 6 gang. Framdeles ingen som har notert.
Venting venting venting venting venting venting venting venting venting venting
Før vi ble trillet inn i en aldri så liten dyrehage forlatt på en øde øy ( les fellesrom ) På vår høyre side, en klagene og sytete høylytt stor dame som trykket i seg alt fra antisepressive tabletter til det hun klarte å få av annet. Inklusiv en vassen kyllingpølse med mos og smør. På vår venstre side, en middelaldrende kvinne som presset i seg mengder med kontrastveske som resulterte i hyppig toalettvandring og stille merkelige lyder når hun pauset mellom besøkene. Rett over oss, en fra vår eldre garde, godt over de oppegående år. En tidligere finfrue av ypperste klasse, som sikkert kunne fem språk flytende, en engel på piano, og som styrte hjemmet sitt med jernhånd. Men som nå bare lå å gjentok hva alle andre sa i ren papegøyestil, kun avbrutt hvert minutt da hun ropte på sin for lengst avdøde mor, mens hun plukket av seg bandasjene sine som dekket sår og bruddskader. Som igjen resulterte i høylytt gråt og den alles kjente engelske strofen : please help me …
Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men for å få en ende på dette sykehusoppholdet endte det med minst like mange timer venting, et røngtenbilde, svare på de samme spørsmålene tre ganger til. Det ble til sammen 9 runder quiz med nøyaktig samme spørsmål og svar. Enda litt venting for så å kunne reise hjem på natten.
Jeg er glad de tok henne på alvor, og sendte henne avgårde til utredning. Det er ikke en selvfølge i det norske land, legevakt og sykehus. Det vet vi av å snakke med mennesker rundt oss, og alt som er i media. Det jeg blir frustrert og sint over er måten ting er lagt opp på. Alt tull og tøys. Alt det unødvendige, alt byråkratiet, listen er lang … Fastlegen hennes fikk oss på besøk dagen derpå. Da ble det fart i sakene.
Innimellom dette en eggløsning i pp5 … Litt gjemt men ikke glemt … Vi klarte å finne tid, og samtidig fått prøvd noen små kjerringråd, og funnet en mellomting mellom det å kjøre på og spare opp. Vi lurer på om dette kan være med på å gjøre en forskjell i pp5. Første graviditetstest vil være rundt 3 juni … Om vi er spent ? Hehe det kan jeg skrive under på …
Jeg er positiv … Jeg tenker positivt. Jeg og min kjære er full av håp. Sammen er vi gull.
Vi skal klare dette 🙂
JEG - EN BONUSFAR 