Blogger du? Ikke kjøp en Macbook

Nå lurer du gjerne på hva jeg har i mot apple sine produkter, og at jeg skal komme med en lang tyrade om hvorfor du ikke burde kjøpe dem. Men der tar du feil. Jeg har virkelig sett hva apple sin visjon er, og det er å smitte flest mulig mennesker på kortets mulig tid. Dette viruset traff meg helt plutselig, og infiserte meg i rekordfart.

ipad + iphone + macbook blir komplett funksjonalitet og brukeropplevelse.
ipad + iphone + macbook blir komplett funksjonalitet og brukeropplevelse.
ipad + iphone + macbook blir komplett funksjonalitet og brukeropplevelse.
Hjernen er besatt av appleviruset …

Mitt første møte med apple var da jeg i 2012 skulle kjøpe meg et nettbrett. Etter å ha undersøkt alt som var på markedet falt valget på en ipad. Det ble en selvfølge da ingen andre netbrett kunne måle seg med denne. I slutten av 2012 ville jeg videreføre mulighetene med synkronisering og annet via to enheter, og valget falt på en iphone. Disse to produktene sammarbeider så godt at det ble en fryd med apper kalender kontakter notater etc. SO FAR SO GOOD.

Nå i april 2013 skulle jeg ta det siste steget for å gjøre it-verden min komplett. Det var på tide å bytte ut pcen med en mac. Denne vil jo da sammarbeide med de to andre produktene slik at man har en helhet fra begynnelse til slutt.

Først var det macbook air som ble favoritten. Liten, syltynn og fin å se til. Jeg startet google for å lese meg opp på hva som skulle bli mitt siste produkt i serien fra apple. Jeg gikk videre rundt i butikker for å prøve de forskjellige maskinene.

Etter mye lesing og prøving havnet jeg på en macbook pro. Litt tykkere, finere linjer bedre skjerm og kraftigere innmat. Salg av pcen ble unnagjort før jeg så gikk til innkjøp av macen.

Dagen macen ble kjøpt lå den fint i baksetet i bilen, og da jeg hentet madammen på jobb, gratulerte hun meg med nyvinningen min. Jeg takket stolt. På vei hjem handlet vi middag for kvelden, og gjorde unna litt rydding og matlaging før vi fant sengen. Litt tvtid i sengen før natten senket seg hadde vært like deilig som det alltid er, om det bare ikke hadde vært for at jeg presenterte min kjære for fru macbook, og samtidig inviterte henne med i sengen …

Litt vill og entusiastisk krøp jeg over min kjære mens jeg holdt fru macbook i armene. Forsiktig la jeg henne på dynen og strøk forsiktig over de fine linjene hennes for å fjerne eventuelle støvkorn som var landet på vei fra esken til sengen. For et kunstverk. Kvalitet i materialvalg, linjer, kropp og et belyst tastatur som gjorde søken etter de rette knappene til en lek …

Straks jeg traff påknappen hørte jeg et positivt og velvillig sukk fra maskinen. Det tok ikke mange sekunder før den var villig til å gjøre det meste for meg. Jeg svarte på kommando, og innen få minutter var alt fra mail til kontakter og notater forent over alle enhetene mine. Hvorfor tok det så lang tid å skjønne hvorfor en hel haug mennesker der ute sverger til apple ? Selv med deres strenge politikk, og deres låste systemer? Android og windows … i alle år heiet jeg på dere, men den tiden er forbi.

Det ene programmet etter det andre gikk over skjermen, og det var ikke mye av dem jeg fikk med meg. Her var det andre ting som stjal oppmerksomheten. Det var tross alt mye å lære, mange nye intrykk å ta inn over seg. Min kjære lurte forsiktig på om jeg ikke snart var ferdig … joda svarte jeg, joda …

Alle bildene jeg har tatt med iphonen kom automatisk inn på pcen, et nytt hvert sekund, helt til telleren nådde over 500 stk … Telefonboken min fra både ipaden og telefonen var plutselig oppdatert på fru macbook også. Alt dette uten at jeg løftet en finger … Alle notatene mine fra padden og telefonen, alle sammen var her … helt utrolig … men best av alt … Jeg har en kalender på ipad og iphone, som oppdaterer seg sammen med både tlf og padden til madammen. Den virket … Min kjære lurte enda en gang på om jeg ikke snart var ferdig … joda svarte jeg, joda …

Jeg strøk fingrene forsiktig over baksiden på fru macbook … et eple … med lys i, lurer på hva det smaker. Glatt hud av kaldt metall … En helt egen app butikk, og taster som har helt passe motstand. Lyden fra høytalerene ga spotifymusikken min et pluss i boken, da jeg aldri har hørt slike klare toner fra en laptop noen gang. Jeg ladet den en gang før bruk, og selv hvor timene gikk minsket det ikke på batteriet. Det selv med en retinaskjerm som svarer det sultne blikket med å gi deg vann i munnen. Min kjære lurte ikke lenger på om jeg snart var ferdig … Hun mente jeg kunne gitt beskjed på forhånd om at jeg kom til å bruke hele kvelden på fru macbook … joda svarte jeg, joda …

Jeg er ikke dum, så jeg skjønte når grensen var nådd, og bestemte meg for å gjøre noe med det. Jeg la forsiktig hånden min på framsiden til fru macbook, like ved styreplaten … jeg lot fingrene gli over space … videre mot shift og enter, hvor jeg så sirklet inn den rette knappen for nå … Fru macbook hvisket forsikitg godnatt før hun lukket øynene med et velvillig sukk … vi sees igjen … snart håper jeg, sa hun før lyset i eplet slukket. Jeg la forsiktig lokket ned og fant et egnet sted hun kunne hvile for natten …

Det lille som var igjen av kvelden ble gjort om til kvalitetstid. Godt var det siden vi var i gang med pp4. Vi lå å snakket litt, om alt mellom himmel og jord ( bare ikke om noe som har med apple å gjøre ) før det var tid for alt annet enn prat, for så å få lukket øynene, og igjen bli klar for en ny dag med jobb og andre plikter.

Utover dagen fikk vi kommunisert litt skriftlig, men uansett hvilken tone vi brukte fikk min kjære inn noen stikk om denne macbooken som var kommet i hus. Jeg svarte som om alt var spøk og ingen undertone satt, men begge to var nok klar over at nå levde hun … fru macbook … eller jeg, på kanten av stupet.

Hva skulle jeg gjøre nå ? Foran meg lå tre dager i strekk med jobb. Alle tre dagene med 12 timer arbeid pr dag. Den lille tiden vi kom til å ha sammen ville være ca to timer rundt midnatt. Og siden jeg ville innom både blogg og mail før søvnen gjorde sitt inntog, kjente jeg rt stikk av angst …

Det var ikke mulig å komme først hjem, slik at jeg kunne slå fru macbook på før noen andre kom hjem. Ikke var det mulig å smugle henne med seg på toalettet da hennes blanke finish ville avslørt meg lenge før jeg ville nådd dodøren … bare tanken på blikket fra min kjære gjorde meg sikker i min sak. Da vi kom hjem samtidig, og alt var klart for sengetid, gjorde jeg det eneste rette … Inn på rommet og opp i sengen, jeg visste hun lå der, og ventet på meg. Jeg var klar over at alt hun ville var at jeg skulle løfte henne forsiktig opp … ligge henne på fanget og finne knappene hennes … men alt jeg gjorde var å late som jeg ikke kjente henne. Jeg sendte henne en kald skulder, og latet som jeg ikke husket at hun eksisterte. Hva annet skulle jeg gjøre ? Fru macbook fikk være i fred.

Jeg og min kjære lå og pratet, oppdaterte oss om dagen til hverandre. Det var deilig å kjenne henne nær meg igjen etter en lang dag på hver vår kant. Gud hvor jeg elsker denne jenta. Hun gir meg virkelig gnist i livet. Vi slo på tv for å se et program vi begge liker. Siden vi ikke har sjanse til å se programmene når de faktisk går, ser vi filmer og programmer på webtv.

Pulsen var rolig og stemningen god. Hun fant fram padden sin og spurte om hun skulle hente macbooken til meg … Jeg sperret opp øynene, og holdt pusten. Ikke fordi jeg hørte noe i tonefallet hennes, men her ble man satt på prøve. NEINEI svarte jeg, så selvsikkert som mulig. Orker ikke i dag. Er ikke noe spesielt jeg skal på den hersens maskinen i dag. Bare la den ligge.

Jeg la meg nærmere min kjære, ville heller kose. Hvem vil ikke det? Jeg håpet fru macbook skjønte det, at hun for alltid ville komme i andre rekke. Hun er tross alt bare en pc … en maskin, en laptop jeg … plutselig skjønte var kommet mellom oss. Var dette virkelig mulig, eller drømte jeg det ? Ikke at jeg følte det fra min side, men når jeg føler meg utro bare ved å tenke på fru macbook … ( apple, dette tenkte dere ikke på når dere lanserte slike produkter )

Jeg ventet til min kjære sovnet, og klekket ut en plan. Finn.no ble redningen for meg. det kom ikke på tale at en annen kvinne skulle komme mellom oss. Her måtte jeg ta grep.

Fru Macbook pro 2013 selges rimelig.

Ung og lovende følgesvenn selges rimelig. Eller, det er da moralsk forkastelig å selge fru macbook, så jeg går for en ny vri. Kjære fru macbook pro omplasseres til den rette. Du må være singel, da jeg ikke har samvittighet til at du skal gå i samme felle som meg. Du må være klar for å ha henne i livet ditt i mange år. Du må tenne på linjer, klare øyne og deilig finish. Du må like å trykke på knapper, og helst kose deg når du treffer de rette. Polygyni er ikke lov i Norge, så om du i det hele tatt tenker på å finne deg en annen livsledsager bør du styre unna. Den eventuelle partner vil raskt gi deg et ultimatium, gjerne basert på norsk lov.

Fru macbook kan lett bli en håndfull om du selv er uerfaren og lite vant, men samtidig er hun ung og lovende. Du vil lett kunne forme henne slik du ønsker. Aldri vil det være noe problem å plassere henne på kjøkkenet eller soverommet. Hun vil gjerne bli med deg på både hyttetur og toalettbesøk. Og gir du henne et lite pusterom i ny og ne, er det utrolig hvor lenge hun vil holde ut med deg. Om hun stresser deg en dag, kan du lett få henne både i dvale og hvilemodus. Det er helt opp til deg.

Er du villig til å gi henne en skikkelig framtid, gir jeg også med en ipad og en iphone slik at jeg blir kvitt hele driten av apple produkter. Hos meg får du ingen reklamasjonsrett. Det du ser er hva du får.

Om du tilfeldigvis har en god gammel windowspc å selge, kan vi godt gjøre en avtale. Jeg har en blogg som lider, og nå skjønner dere hvorfor det har vært stille så lenge. Jeg beklager, men det har faktisk ikke vært min feil, bortsett fra at det var meg som valgte å kjøpe en macbook pro fra børjan av.

Blogger du? Ikke kjøp en Macbook.
Nå vet du hvorfor. Takk meg gjerne i kommentarfeltet, eller trykk liker på fb, for nå slipper du å gå i samme felle som meg.

Ps Fru macbook kan hentes hos min mor, da jeg ikke under noen omstendigheter turde å ha henne hjemme lenger.