PP3 Den lange reisen. Min tur å bli far nå ?

Del en, skrevet rett før påskeferien slo inn.

Strak ut på sengen. Ingen forskjølelse eller influensa, bare en mandags ettermiddag i påsken.

Ipadn trenger strøm, og eneste kabelen som passer er fastmontert bak sengen. Typisk tenker noen, men beleilig føler jeg. Siden jeg først ligger her, slår jeg på pcen som befinner seg på samme rom. Bruce springsteen fyller ørene, og en dunkel belysning gjør atmosfæren hel. Er det nå jeg skal duppe av litt, bare for å gjøre det vanskelig å få sove til natten? Tror det er bedre å skrive litt, og la natt være natt.

Det er mandag midt i påsken, og når det nærmer seg helg er det tid for å teste igjen. Denne gangen bytter vi ut eggløsningstester med graviditetstester. Spent er jeg som vanlig, men akkurat nå går alt av energi til noe annet. Jeg tok min siste røyk i går kveld. Det har ikke gått 24 timer enda, og hadde det ikke vært for to kopper fornuft ville veggene vært full av spinnespor allerede. Den nikotinen, og den vanen igjennom så mange år… Jeg har ikke ord …

Planen er å slutte å røyke, men her er det mye som må veies for og mot. Helse og økonomi på den ene siden, mens sjansen for endel uheldige bivirkninger i livet på andre siden… Jeg lukker øynene litt … Tenker igjennom hvordan livet speiler seg i avgjørelser man tar, og hvordan man bevisst og ubevisst kan styre små deler av tilværelsen som menneske. Ipadn får litt etterlengtet lading under mine små kunstpauser, så her snakker vi en vinn vinn situasjon for levende og døde.

Jeg – en super positiv og smilende fyr. Han som alltid hjelper til om noen trenger en hånd, han som mer enn gjerne lytter og kommer med råd om du trenger det. Han som alltid tilbyr å sette deg foran seg selv, selv når du ikke spør. Han fyren der, han ser jeg ikke noe til i dag. Jeg har ingen anelse om hvor jeg gikk, og om jeg kommer tilbake med det første. Jeg vet jeg kan lokke ham hjem igjen om jeg fester en sigarett mellom leppene, for så å fyre på den. Men jeg lurer på om ikke det finnes et annet alternativ. På tide med ny kunstpause … Sammen med Bruce Springsteen …

Jeg skal jobbe skift i morgen tirsdag og på onsdag. Men så ligger jeg fra meg skiftenøkkelen og har noen dager med påskeferie. Kalenderen fyller seg automatisk opp etterhvert som fridagene nærmer seg, det er tross alt viktig å ha planene klare slik at man er sikker på å ikke kjede seg. En dag til å besøke dem man aldri har tid til, som samvittigheten gnager for. En ny dag for familietreff i byen. Neste dag for familieidyll på fjellet med den andre familien. Den siste dagen til å la barna få gjøre noe dem har lyst til, det er tross alt ferie. Så oppsummerer man raskt alt man ikke fikk tid til før man ligger seg på puten, husker å stille vekkeklokken, og ny arbeidsdag er et lite steinkast unna.

Den røyken … Jeg kjenner pakken ligge i venstre lomme på buksa. Lighteren er like ved, for jeg kjenner kanten på den i låret mitt. Ta meg … Åpne meg … Bare en … Du trenger bare en … Jeg nekter å la røyken bestemme over meg, skal jeg ha en sigarett, så skal jeg bestemme selv. Hahahahahaha tror jeg ja … Nei jeg gjør ikke det. Jeg vet så inderlig godt at røyken og avhengigheten har styrt og bestemt over meg i mange mange år. Jeg har ikke gjort noe med det. Ikke sagt i mot, ikke vist at jeg vil sjefe selv. Jeg liker ikke synet av tøffelhelter. Flesteparten av dem er menn, og det gjør ikke saken noe bedre. Men i ærlighetens navn … Ovenfor røyken har jeg bena godt plantet i varme myke søte rosa kanintøfler … Med hengeører på …

Et overhengende våkent blikk for detaljer, småhakking, småspydigheter, enten eller, surmuling, oppgitthet og lengsel etter sigaretter jeg ikke engang liker smaken på. Som jeg må røyke i raskt tempo utendørs i minusgrader … Som gir meg tette lunger, dårlig kondis, og som koster over hundre kroner pakken hver bidige dag … Hvor er logikken ? Kanskje det ikke finnes noe logikk i rusavhengighet. Nikotin er jo det. Selv om det virkelig skofter på logikk, så finnes det nok av unnskyldninger … For å beholde monsteret som en bestevenn i nøden.

Jeg ønsker meg et påskeegg. I år gjør jeg det, og jeg har tenkt å styre påskeharen selv. For ingen vet bedre hva jeg ønsker meg i egget enn de søte små kanintøflene. Legger det til i huskelisten med en gang 🙂

Del to, skrevet i siste delen av påskeferien.

Min første feriedag var torsdag … Vi sov litt lengre enn vanlig før vi fant fram varme klær og en sekk med litt plukk. Så bar det rett på sjøen sammen med svigers familien. Fiskestenger barn sol voksne båt ferie … Som terapi på raske motsetningen av dagen før. Fiskelykken var ikke mye å skryte sv de første timene, men ettersom de små fikk bestemme fiskeplass tok det ikke lang tid før palen fant veien. En etter en hang de på kroken. Selv om jeg har fisket litt opp igjennom årene ble dette min første fisk jeg løsnet fra kroken. Etter fem timer på sjøen var det tid for å gå i land for å sløyfe fisk. Også dette fikk jeg prøve meg på. Så bar det til huset og vasken for videre bearbeiding av vår kommende middag. Her fikk jeg lære å renske fisken, for så å lage filet. Skal si jeg lærte mye nytt denne dagen. Takket være min fantastiske livsledsager 🙂 middagen smakte fantastisk, faktisk enda bedre enn sist fiskemiddag siden jeg tross alt hadde vært med på alt fra fangst til middagsbordet. Vi dro opp til min familie med en del av fangsten slik at alle fikk smake. Jeg sov godt den natten. Det var en riktig så god dag.

Fredag våknet vi tidlig, og klar for fjelltur. Vi skulle møte min side av familien, og kose oss sammen med barna. Vi pakket sekker med niste god drikke kakao og sjokolade. Kaffe og kjeks. Det var en koselig tur i flott vær, og alt var på plass for enda en avslappende feriedag. Jeg trengte noen slike dager.

Alt som manglet var en positiv graviditets test … Ikke langt unna testing nå …

Lørdagen kom, og da sto det middagsselskap på kalenderen. Dette hjemme hos svigers. Skalldyr på menyen, men deilig kyllingfilet til meg 🙂 en koselig aften med mat stemning bordspill og godt selskap. Vakkert. Gjett hvem som fikk påskeegg ? jo det var meg 🙂 jeg skaffet det ikke selv, for det hadde min kjære allerede tenkt på. Søndag ble hjemmedag med film joggebukse og sofa. Det er nor jeg føler er obligatorisk i en ellers hektisk hverdag. Mandagen kom og neste besøk fant sted hos besteforeldre på hennes side. Inkludert middag kaffe og kaker. Tirsdag sto for tur, og ferien var offisielt over. For denne gang.

Del tre, skrevet etter påskeferien.

Vi to opp tidlig denne tirsdagen. Jeg var enda en dag på fri, men nå var det endelig blitt første dag for testing. Enda flere dager for tidlig, men vi var i gang. Glasset sto klart, og jeg som framdeles er selvutnevnt testmester, sto med pinnen og hun med tiden. De fem sekundene til clearblue gikk raskt, men ventetiden på resultatet var en uendelighet for seg selv.

Tredje forsøk … Enda litt flinkere for hver periode … Enda litt mer nøye … Enda litt mer klokere. Denne gangen fant vi eggløsning, vi gjorde hva vi skulle, og vel så det. Både før under og etter. Helt uten en dråpe stress. Vil det gi oss resultater ? Selv om tre prøveperioder er lite i den store sammenhengen føler vi begge på at det burde bli resultater nå. Det fordi vi føler vi har gjort hva som skal til, fulgt retningslinjene og kost oss glugg i hel.

Fem minutter er gått, men den siste etterlengtede streken glimrer med sitt fravær … Ikke denne gangen heller … Jeg vet det KUN er tredje forsøk, men jeg klarer ikke la være å tenke …

Hun ble lett gravid med de to hun har …
Svømmerne mine som sitter i rullestol ?
Noe annet værre som er galt der nede ?

Jeg skal ringe til legen for å teste svømmelandslaget. Jeg vil være sikker. Tørr jeg ? Hva om det faktisk er dem som ikke virker ? Vel, uansett så er det jo best å vite. Jeg grøsser med tanken. Jeg har bestemt meg for å ikke begynne å stresse, så jeg roer meg ned. Men jeg har bestemt meg, jeg skal teste dem kjapt. Hvis det er mulig. Videre skal jeg samle alle spørsmålene mine, og skrive en mail til frøyaklinikken bare for å se om vi har tenkt riktig. Og kanskje det er noe annet vi kan lære. Akkurat hvordan hovedoppgaven går for seg, den kan vi fra før:)

Nei … Jeg trekker pusten … Lenge … Så puster jeg ut, og samler alt jeg klarer av positiv energi, hodet litt på skakke, et smil i munnviken 🙂 vi klarer dette, bare litt mer tålmodighet så sitter spiren som bare det 🙂 Snart to uker som røykfri, og bare det kan hjelpe godt på .

Pp4 … HERE WE COME 🙂 🙂 🙂 Riktig god helg til alle og enhver.