Pappapermisjon, som ild i tørt gress

20130322-014223.jpg

Jeg har hatt den glede av å lese på forskjellige blogger og nettaviser den siste tiden. Et tema som har gått igjen er dette med pappaperm. Synspunkter og synsinger er det nok av, og meninger like så. I dette innlegget tenkte jeg å dele mine tanker rundt dette.

Selv om jeg og min kjære er midt i pp3, har vi allerede snakket om fordeling av permisjon. Jeg husker at jeg tok opp temaet relativt tidlig i pp1. Klok på erfaring følte jeg meg utrygg på hvordan vi ville løse dette. Erfaringen min kommer fra familie, bekjente og media. Det virker som at det ALLTID er mannen som skal ha minst mulig tid med barnet, og det virker som at kvinnen synes dette er det eneste og beste alternativet. Mange menn er fornøyd med denne løsningen, men etterhvert som årene går, finner man flere og flere menn som kan tenke seg å dele permisjonen.

Det er forskjellige grunner til at denne skjeivfordelingen finner sted. Noen av grunnene kan være ganske logisk, mens andre er unnskyldninger av ren egoisme og lureri. På toppen av dette, begynner nå arbeidsgivere å lokke med bonus om mannen velger bort permisjonstiden. En god del menn finner nok dette fantastisk, mens andre har en samboer som synes dette blir den perfekte løsning. Enkelt fordi hun kan bruke bonusen som en unnskyldning for å få hele permisjonstiden selv.

Jeg prøver å se for meg at jeg blir far, for så at min arbeidsgiver skal tilby meg en bonus for å ikke ta ut permisjon. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg ville ha reagert. Min sjef, over mange år står plutselig foran meg, og vil betale meg penger for at jeg skal velge bort mitt barn. Gi meg penger for at jeg skal miste verdifull tid jeg aldri vil få igjen. Mor og barn skal bånde, meg og bàrnet like så. Hele familien skal gro sammen om framtiden. Men jeg skal heller velge bort alt dette for ekstra nuller på lønnslippen… Klart, det er ikke billig å fø på barn og familie, men å bytte bort tid og samvær, mot materielle goder gir meg bismak i munnen. Ikke fordi jeg synes det er forkastelig at endel familier velger det slik ( så lenge begge parter er helt enig ) men fordi JEG trenger å få oppleve, å få ta del i barnet. Fra før fødsel, under svangerskapet, og fra barn til voksen. Jeg vil være far på ordentlig. Jeg trenger å vite at når jeg er eldre, og barnet blitt voksen, da kan jeg se tilbake å vite at : ja jeg gjorde nok mange feil. Jeg som alle andre. Men jeg var der hele veien, og ja, jeg gjorde mitt beste. Minner og opplevelser har jeg i hjertet for alltid.

Logiske grunner for at far tar lite permisjonstid kan knyttes opp mot ønske, vilje, og at det er en utfordring å få permisjon fra sin arbeidsplass. En utfordring han ikke er villig til å gjøre noe med.

Grunner som kommer av egoisme er kvinnen som over alt i verden ønsker hele permisjonen selv, og ikke ser viktigheten i at begge foreldre får oppleve tiden sammen med barnet. Eller rett og slett » driter i det » på godt norsk. En siste grunn av egoisme er mannen som over hodet ikke har tenkt å ha permisjon, som vil gjøre alt i sin makt for å slippe. Når disse mannfolkene i tillegg blir smurt med en bonus er jo det ingen hjelp.

Sånn sett helt udetaljert og trangsynt, ser jeg dette delt opp i tre grupper.

Kvinner som ønsker hele permisjonstiden selv. De som sier det slik det er. Eller oftere er manipulerende nok til at de får det slik de vil.

Menn som ikke ønsker permisjonstid i det hele tatt. De som sier det slik det er. Eller oftere finner på nok unnskyldninger til at de får gå i jobb.

Par som ikke har mulighet til å dele denne tiden likt seg i mellom. Noe som jeg vil tro de fleste kan finne løsninger på i dag.

Jeg håper ikke vi kommer i noen av disse kategoriene, det virker ikke slik etter de samtalene vi har hatt om temaet.

Konklusjonen min blir at jeg føler at mange menn vil gjøre alt de kan for å slippe pappaperm. Det er minst like mange kvinner som vil gå gjennom ild og vann for å få karve til seg hele permisjonen selv. Så finnes det få av dem som faktisk gjør hva de kan for å fordele dette, fordi begge parter er oppriktig interessert i å ha dette ansvaret. Og begge parter ser hvor viktig det er.

Jeg vet at det nå er mange der ute som er uenig i hvordan jeg føler det, fordi alle har forskjellig erfaring innenfor samme område. Ønsk meg ikke til et varmere sted av den grunn, for jeg synes det er helt greit om du mener noe annet. Om du er enig eller uenig, skriv gjerne en kommentar, og fortell hvorfor.

Det er snart høytid og fridager for mange. Og med det ønsker jeg alle en riktig god påske 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s